Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den kjemiske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 19. Grafisk fremstilling av legemets
omsetning av kjemisk energi til mekanisk
arbeide. I de første ti minutter foregår
en sterk legemlig anstrengelse. Den helt
optrukne kurve viser ophopning og
bort-skaffing av melkesyre i musklene. Den
Btrekpunkterte kurve viser innåndingen av
surstoff. Den strekede kurve viser blodets
innhold av melkesyre. Delestreken 1
betegner for alle disse forhold det normale.
Den kjemiske energi.
Den kjemiske energiform er ikke mindre vidunderlig enn
dem vi hittil har betraktet, men dens ytringsformer er så
mangfoldige, dens anvendelse så allsidig og dens overganger
til andre energiformer så dagligdagse foreteelser, at vi ofte
ikke tenker på dem som energiformer.
Idet pennen, når dette skrives, giir henover papiret, møter
den en viss motstand, kraft, og biir ført avsted langs
bokstavenes krokete baner en
viss vei. Det utføres
mekanisk arbeide, men hvor
hentes energien fra? Fra
fingrenes og armens
muskler, naturligvis. Men i dem
er det nettop at mekanisk
arbeide opstår ved
kjemiske prosesser. Når en
muskel arbeider, omsettes
i den energien fra kjemisk
til mekanisk. Muskelens
kjemiske energi tilføres
den gjennem blodet, som
igjen får den fra næringen
gjennem fordøielsen, og
forbrenningen i lungene.
Under anstrengelsen
op
lagres i musklene det energiløse stoff melkesyre. (Se
figuren !)
Det er blitt meget moderne at husmødrene beregner maten
i kalorier, d. v. s. varmeenergi-enheter. Da det til 1 kalori
svarer 427 kgm., kunde altså matens næringsverdi like godt
uttrykkes i kilogrammeter eller i joule. Det er da også så at
desto mer en mann utfører av legemlig mekanisk arbeide
(kraft ganger vei) i dagens løp, desto «kraftigere» kost må
han ha, d. v. s. desto mere kalorier må hans føde inneholde.
Men selv verdens lateste mann må spise litt for å holde sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
