- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 2. Kreftenes utvidelse /
46

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den kjemiske energi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46

DE STORE OPFINNELSER

Fig. 21. Den kjemiske energi i spriten
går ved forbrenning over i varme, og
med dampen i røret som mellemledd
utvikles mekanisk energi: Korken
trykkes med en viss kraft en viss vei ut
gjennem røret.

akkumulator kan opta elektrisk energi, gjøre den om til
kjemisk, ved utladning atter omgjøre den fra kjemisk til
elektrisk. Når anleggsarbeideren senker en dynamittladning ned
i et borehull, kan han ved passende midler få frigjort
dynamittens meget store mengder kjemisk energi til et kortvarig,
men stort mekanisk arbeide: å sprenge fjellet i stykker, kaste
stener op i luften o. s. v. Når vi kjøper en hektoliter koks,
kjøper vi i virkeligheten en bestemt mengde kjemisk energi
som vi i ovnen omgjør til fri varmeenergi. Den kjemiske
energi i oljen går i dieselmotoren over til mekanisk.

Slike eksempler kan vi
fortsette med i det uendelige. Vi
ser at den kjemiske energi kan
omsettes på utallige måter til
næsten hvilken som helst
energiform. Vi ser videre at den
kjemiske energi kan
transporteres (hvad annet er det
kull-oåter, oljetankbåter, kullkj
ørere o. s. v. gjør enn å
transportere energi?), og at den kan
opbevares, at den er i det heie
ta tt en meget anvendelig og
helt uundværlig energiform.
Men den kjemiske
energiom

setning som dog er den viktigste for verdenshusholdningen,
er den som solstrålene setter i gang i plantenes blader. Ved
den går vann og kullsyre over i så høiverdige kjemiske
energiopsamlere som eggehvitestoffer, kulihydrater, stivelse og
sukker — nettop disse stoffer som alle dyr og mennesker, når
alt kommer til alt — lever av. Vi får all vår næring ved
solenergiens overgang til kjemisk energi i plantene.

Og den samme prosess som den har artet sig for
årmillioner siden, er det som skaffer oss den kjemiske energi i
kull og olje, den næsten hele menneskehetens kultur nu er
avhengig av.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/2/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free