Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den kjemiske energi - Lysenergien — de elektromagnetiske bølger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. LYSENERGIEN 49
Ved dynamittfabrikas jonen fremstilles, ved forbruk av
energi, en kvelstofforbindelse som kalles nitroglyserin. Ved
eksplosjonen spaltes den og gir fra sig de samme
energimengder som den har optatt.
Slik overalt. Den kjemiske energiform følger energiloven,
både når den omsettes til forskjellige arter kjemisk energi,
og når den omdannes fra og til andre energiformer. Ser vi
på hele verdenshusholdningen, opdager vi straks at det
omsettes av menneskene meget mer av kjemisk energi til andre
energiformer enn omvendt, ja hele vår eksistens beror på det.
Ganske visst lager menneskene stoffer inneholdende kjemisk
energi — sprengstoffer, carbid, ulesket kalk o. s. v., men det
er for intet å regne mot de uhyre mengder av kjemisk energi
vi forbruker til å frembringe andre energiformer, som det
skjer i alle damp- og motorskiber, kraftstasjoner med
dampeller dieselanlegg, ovner, lamper o. s. v. Med andre ord: Vi
tærer for tiden på våre oplag, våre energireserver, som nettop
for største delens vedkommende er kjemisk.
Kjemiske prosesser hvorved det bindes varme, kalles
en-dotermiske. Som slike prosesser kan nevnes brenning av
cement og kalk, fremstilling av salpetersyre, carbid, o. s. v.
Kjemiske prosesser hvorved det frigjøres varme, kalies
eksoter-miske, f. eks. alle forbrenninger i surstoff, eksplosjoner av
dynamitt, skytebomull o. s. v.
Lysenergien — de elektromagnetiske bølger.
Tilfører vi en jernstang energi, f. eks. ved å stikke den
inn i en gassflamme, vil stangen bli opvarmet. Tar vi den ut
av flammen efter en kort tids forløp, merker vi at det «står
hete» av den, eller, som vi også kan uttrykke det, jernstangen
utsender varmestråler. Opheter vi stangen enda mer, d. v. s.
tilfører den enda mer energi, begynner den å lyse, først svakt
med rød farve, senere kraftigere og kraftigere og med mer
og mer hvit farve. Vi sier nu at jernstangen også utsender
lysstråler. Tar vi nu den hvitglødende jernstang ut av gass-
4 — De store opfinnelser II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
