Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Atomenergien - Tempo og virkningsgrad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. TEMPO OG VIRKNINGSGRAD gß
antyde at loven om energiens konstans også innbefatter loven
om materiens konstans som et spesialtilfelle, når
bevegelsesenergien er liten.
Tempo og virkningsgrad.
Råder vi over en viss energimengde — f. eks. 20 hektoliter
koks i kjelleren — vil meget være avhengig av i hvilket tempo
vi forbruker denne, og den energi som forbrukes i hvert
sekund, kalles ydelse. Tidligere bruktes meget betegnelsen
effekt for dette begrep, men det er en meget dårlig
betegnelse, fordi den leder tanken hen på ordet effektivitet. Ordet
effekt i betydningen ydelse har avstedkommet så meget av
begrepsforvirring, at det hurtigst mulig bør utgå av det
norske sprogs vokabular.
Også for begrepet ydelse finnes en gjengs, praktisk enhet,
hestekraft, hk, ved siden av den videnskapelig utledede
watt, w, og kilowatt, kw. Ordet hestekraft er også meget
villedende, fordi det inneholder ordet kraft, mens det her er
tale om noe ganske annet, energimengde pr. sekund eller
arbeide pr. sekund, ydelse. Betegnelsen opstod i dampmaskinens
barndom, da man hadde interesse av å sammenligne den nye
kraftmaskins ydelse med de gamle hestevandringers. En hest
blev spent for en grubepumpe, og den gjennomsnittlige ydelse
i dagens løp blev bestemt til et visst antall gallons hevet et
visst antall engelske fot. Omgjort i metriske enheter svarer
det til omtrent 75 kgm. pr. sekund. Det at ydelsesenheten blev
omregnet til en noenlunde avrundet verdi i engelsk og metrisk
målesystem, gjør at den engelske enhet for hestekraft (HP
eller horsepower) er litt forskjellig fra den vi bruker. Et
sørgelig eksempel på den forvirring som hersker på tross av
alle store opfinnelser, forskning og fremskritt.
Hvor stor denne forvirring i virkeligheten er, skal det
anføres et annet og drastisk eksempel på. I en teknisk håndbok
som utkom på et ansett norsk forlag, gjennemsett av
sakkyndige, står på trykk følgende setning: «En maskinis arbeide
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
