Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesker og dyr som kraftmaskiner - Vektstangen - Sveiven - Taljen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKER OG DYR SOM KRAFTMASKINER. TALJEN
75
vinder innretter man sig derfor slik, at med det samme man
slipper sveiven, vil selve lastens trekk bevirke at en bremse
settes på, dessuten er sveivens aksel gjerne forsynt med
palhjul og pal, som gjør at sveiven ikke går rundt når lasten
senkes. At bremsen settes på automatisk kan opnåes på
forskjellig vis, f. eks. ved å ha en båndbremse som virker hele
tiden på en bremseskive; men denne bremseskive er også
forsynt med palhjul og pal, slik at den kun følger med når lasten
går ned. En moderne vinde skal være selvsperrende, d. v. s.
den skal ikke av sig selv la lasten gå ned. Dette skal
uttrykkelig settes i verk ved at arbeideren løser bremsens tak på
bremseskiven ved å løfte et håndtak, tråkke på en pedal eller
lignende.
Fig. 41. Taljeblokker.
Taljen.
Et annet middel menneskene tidlig kom frem til, når det
gjaldt å løse den opgave å heve vekter, var taljen i dens
forskjellige utførelser. Bruken av en enkelt trinse eller tauskive
har jo ikke annen fordel enn at mannen som skal heve lasten,
får en bekvem retning å dra i, nemlig mer eller mindre skrått
nedover. Men når flere tauskiver kombineres på forskjellig
vis til blokker, kan man dertil opnå å få forskjellige
kraft-omsetninger. I alle tilfelle hvor mennesket selv skal yde
trekkraften, biir blokkene
ordnet slik at man for å heve lasten
et kort stykke op, må hale et
lengere stykke inn på tauet. Og
da gjelder energiloven: Hvad
man vinner i kraft, tapes i vei.
Man taper naturligvis litt mer;
for både ved den bøining som
tauet utsettes for, og ved
friksjonen på de forskjellige
punkter, går meget av energien over
i friksjon, som delvis sliter ut
tauet og lagrene, dels går over i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
