Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vannkraftmaskiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VANNKRAFTMASKINER. INNLEDNING
91
kraftmaskinene, som så mange andre av den vesteuropéiske
civilisasjons store frembringelser, har sin egentlige rot i dette
land. De første spor av vannkraftmaskiner i Europa finner
vi i antikkens Hellas, hvor en dikter besynger vannhjulet som
befrieren for de stakkars piker, som gjorde det umenneskelige
tunge arbeide å male kom ved å dreie en møllesten. Vi har
dog liten greie på hvordan disse antikkens vannkraftmaskiner
har vært, og det var jo langt mer bekvemt å la slaver slepe
sig ihjel enn å tenke ut slike tekniske innretninger. I
romer-riket fantes der, selv under blomstringstiden, bare få og små
vannkraftanlegg.
Gjennem middelalderen blev det mer og mer almindelig
å male korn ved hjelp av vannhjul, og den dag idag brukes
ordet mølle i betydningen
vannkraftanlegg, fordi de to ting i
regelen var et og det samme.
Mølleren nød stor anseelse,
både fordi han hadde teknisk
innsikt til å drive et såpass
innviklet maskineri, og fordi han
skaffet det viktigste av alle
fø
demidler. Møllerae fikk da også gjerne privilegier, eller
møllene blev overdratt som monopol for kongen eller den lokale
stormann.
Ved renessansen opstod det jo en sterk interesse for alle
naturvidenskaper og deres tekniske anvendelse, og
vann-hj ulene blev betydelig forbedret, likesom de også fikk øket
anvendelse til bergverksdriftens forskjellige anlegg,
stampe-verker o. 1.
I Versailles, som under Ludvig XIV utvilsomt var Europas
kulturelle midtpunkt, blev da anlagt et kraftverk med en
ydelse, som ikke stod tilbake for et større
bygdeelektrisitets-verk nutildags, og som blev meget sterkt beundret av
samtiden. Det bestod av 14 overfallshjul, som med et system av
stenger drev en hel del pumper. Formålet med hele anlegget
var nemlig å skaffe vann til de mange og store fontener i
Versaillesparken, som den gangen daglig sprutet sine vann-
Fig. 64. Reiffenstein-turbinen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
