Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vannkraftmaskiner - Pelton-turbinen — Høitrykksanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VANNKRAFTMASKINER. HØITRYKKSANLEGG
127
Fig. 107. Virkningsgradkurve for Hakavikanleggets
Pelton-turbiner. De er beregnet på å ta belastningstoppene ved
samkjøring med lavtrykksanlegg, og har derfor god virkningsgrad ved
små belastninger.
Fig. 108. Såheim kraftstasjon (Rjukan II). Hertil
kommer vannet i tunnel fra Vemork (Rjukan I), hvorved det
store fall biir delt op i to. De to kraftstasjoner kan
dog arbeide helt uavhengig av hverandre.
s joner av
hele aggregatet. De
norske høi-trykksan-legg Rjukan,
Tysse,
Høyanger, Sauda og flere
andre
frembyr derfor
eksempler på
den billigste [-energiutvikling-]
{+energiut-
vikling+} i
verden. Når
en
kelte av dem, som Glomfjord og Nore, ikke blev så billig pr.
hk., så skyldes dette forhold som ikke har så meget med det
tekniske å gjøre.
En spesiell fordel ved høitrykksanlegg med
Pelton-tur-biner er at deres virkningsgrad er så uavhengig av
belastningen. Ved samkjøring med andre kraftstasjoner er de
derfor egnet til
à opta
belast-ningsvaria-sjonene, slik at [-lavtrykksan-leggene-]
{+lavtrykksan-
leggene+} kan få
anledning til å
la sine turbiner
gå med full
belastning. Dette
skal vi senere
komme tilbake
til.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
