Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vindkraftmaskiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vindkraftmaskiner.
Som vannkraftmaskinenes opgave er å omdanne naturens
råenergi i det failende vann til nyttige former, er det
vindkraftmaskinenes å omdanne vindens bevegelsesenergi til
fremdrift av skiber, drift av møller, pumper, elektriske
generatorer o. s. v. Men opgaven ligger an på en helt annen måte.
Vassdrag er stedbundne, mens vinden farer alle vegne. Bare
denne omstendighet gjør, at mens alle vannkraftanlegg er
stasjonære, kan vindens energi også utnyttes i innretninger som
flytter sig fra sted til sted, og då nettop til fremdrift av dem.
Den viktigste anvendelse av vindkraften har da også ubetinget
vært i fremdrift av skib.
Et fullkomment regulert vassdrag leverer en konstant
ydelse hele året rundt, men intet sted* på jorden er der en helt
jevn vindstrøm, og vindkraften er absolutt uten
reguleringsmuligheter. Selv den mest sangvinske fantast kan ikke tenke
sig det tilsvarende til et «reguleringsbasseng» for
vindkraftens vedkommende. Variasjonene i vindkraften er hyppige og
sterke. En dag blåser det kraftig, næste dag kan det være
vindstille.
Ved vindkraftanlegg kan man ikke snakke om
virkningsgrad i den samme betydning av ordet som brukes under
vann-kraftmaskiner. Den mengde naturenergi som står til
disposisjon i vindkraften, er ukjent og variabel og lar sig ikke
beregne, følgelig kan man heller ikke beregne den energetiske
virkningsgrad. Man kan derimot meget vel regne med1 en
«økonomisk virkningsgrad», f. eks. uttrykt i watt-år pr. krone.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
