Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vindkraftmaskiner - Flettner-rotoren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
DE STORE OPFINNELSER
bedre, og kunde gå høiere op mot vinden enn formodentlig
noe ’seilskib noensinne har kunnet. I bidevind krenget skibet
ikke over, for vindtrykket virket jo da i skibets lengderetning,
og ved å reversere rotorene på forskjellig vis kunde skibet
gå baut og foreta andre manøvrer med en helt forbausende
letthet.
Fig. 171. Modell av et «vindkraftskib», bygget av J. Smith i Holland 1890.
Skibet drives frem med propell som får sin energi fra en «vindmotor».
Når man nu over tre år efter allikevel ikke ser sikiber med
Flettner-rotorer, kommer det veli av at systemet har sine
åpenbare mangler. Det ser ut til at «Buckau» ikke helt kunde
utnytte meget sterk vind, og i laber bris var det fordums
skonnertskib handikappet på grunn av sin lave rigg, isom ikke
lenger rakk op der hvor vinden begynte å få bedre hastighet.
Med vinden rett akter var «Buckau» en meget dårlig seiler,
for da virket Magnus-kraften rett tvers. Da var det ikke
annet å gjøre enn å stoppe rotorene og lense unda for den
smule seilflate som rotoren gav, eller å «krysse».
Men man skal aldri si aldri. Ennu kan det vise sig at denne
eiendommelige opfinnelse, så typisk for den moderne ingeniør
■og forsker, kan bli regnet blandt «de store».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
