Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vindkraftmaskiner - Vindmøller og vindmotorer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 176. «Amerikansk»
vindmotor. De mange skovler er
anbragt fjærende og dreibare om
en akse gjennem forkanten,
hvorved den biir selvregulerende
mot for stort vindtrykk. De to
små vindmøller bak tjener til å
snu den store op mot vinden.
Sammenlign dette kompliserte og
aerodynamisk sett meget dårlige
system med den moderne
vindmotor på fig. 179.
klossete måte at hele mølletårnet blev dreid omkring en
stabbe. Med datidens teknikk var det naturligvis umulig å
kunne bygge møller med noen nevneverdig ydelse efter det
system. De blåste lett overende.
Det var derfor et stort fremskritt da hollenderne kom frem
til sin konstruksjon av «møllehatten» (se fig. 175), hvorved
det gikk an å dreie vindfanget uten å ta hele huset ned, og
slik blev da så godt som alle
vindmøller bygget til omkring 1870-årene.
Da opstod det nye typer —
såkalte vindmotorer. De utmerket sig
ikke nettop ved forhøiet
virkningsgrad og ydelse, tvert imot var de
hollandske vindmøller overlegne på det
punkt, men de blev ingeniørmessig
utført av jern og hadde automatiske
reguleringsanordninger, både for å
svinge møllevingene mot vinden og
å stille skovlene slik at ikke møllen
løp løpsk i storm. Dette var delvis
opnådd også på de beste hollandske
møller, men anordningene virket
ikke så pålitelig, likesom materialene
— tre, seilduk o. 1. — ikke var å stole
på. Fig. 176 viser en vindmotor av
den type vi her til lands kaller
«amerikansk» vindmølle, fordi vi er vant
til å se dem på billeder fra
amerikanske farmer.
Vindfanget består av et meget stort antall skovler, som
er anbragt fjærende svingbare om hver sin akse, slik at de
automatisk innstiller sig efter vindtrykket. Blir dette meget
stort, stiller de sig omtrent tvers på bevegelsesretningen, og
møllen går da i stå. Innstillingen mot vinden besørges av 1
eller 2 mindre vindmøller, hvis akser ligger loddrett på
hoved-møllens.
Aerodynamisk sett lider dog den «amerikanske» vindmølle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
