Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
DE STORE OPFINNELSER
moderne og komplisert den være vil, er jo i «ånd og sannhet»
en varmekr aftm askin, den optar den kjemiske energi i kruttet
og omsetter den til mekanisk arbeide. Riktignok er denne
varmekraftmaskins arbeide innskrenket til et meget snevert
spesialfelt, og det mekaniske arbeide blir ikke overført på en
roterende aksel, som ved de «egentlige» varmekraftmaskiner,
men til bevegelsesenergien i et projektil.
At krigsteknikken ved denne opfinnelse gjorde et veldig
skritt fremover, er en kjensgjerning som man i og for sig
absolutt ikke har noen grunn til å giede sig over. Skytevåbnenes
betydning som bortrydder av det feudale ridderskap er
visstnok også blitt ganske adskillig overdrevet av de eldre
historikere. Feudalismen og riddervesenet gikk ikke sin opløsning
imøte fordi det var opfunnet et våben som kunde slå gjennem
stålharnisket, men fordi de rent historisk hadde utspilt sin
rolle. Men at det er rimelig å datere varmekraftmaskinen fra
skytevåbenets opfinnelse, ligger i det at kruttets merkverdige
kraft til å Slynge ut kulen satte tankevirksomheten i sving.
Kanonen blev en læremester for den gryende forståelse av
energiens natur.
Hvem som har opfunnet kruttet og funnet på å bruke det i
skytevåben, er helt dunkelt. Mange mener at den «greske
ild», som kunde inngi slik skrekk i oldtidens krige, var et
slags krutt. Kineserne kjente sikkert kruttet før europeerne,
og som de fredelige mennesker de er, fant de en sympatisk
anvendelse for det til raketter og annet fyrverkeri. Sikkert
er det iallfall, at munken Berthold Schwarz, som lenge nød
den ære å regnes som kruttets opfinner, og til hvis minne det
blev reist statuer, ikke er det. I Norge — som den gang var
et europeisk kulturland — ser det ut til at kruttet gjorde sin
entré i året 1294. I Laurentius Kalfssønns saga fortelles om
en «hærbrestr» (krigs-smell), som flamlenderen Trånd
Fisiler forlystet kong Erik Magnussønn og hans hoff med i Bergen
det året. Det smalt så fryktelig at «bare få menn holder ut
å høre på den (hærbresten), koner nedkommer for tidlig, de
som er med barn og hører bresten, og karfolk faller ned fra
sine sæter på gulvet, eller får forskjellige tilfelle. Trånd sa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
