Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Historikk - Dampmaskinens utvikling til James Watt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VARMEKRAFTMASKINER. HISTORIKK
201
Fig. 193. Papins første
dampmaskin. Til høire del av
cylinderlokket, sett ovenfra.
gynne med tenker oss helt nede i bunnen av cylinderen, over
et lite lag med vann. Nu fyres det kraftig under cylinderen,
vannet begynner å utvikle damp og
trykker stemplet til værs. Når det
har nådd sin øverste stilling, tas
cylinderen vekk fra ilden, idet
stempelstangen holdes i stilling ved
hjelp av en sperrehake. Derpå
avkjøles cylinderen i vann, og
stemplet kan gå til bunns med stor kraft,
akkurat som det gjorde i von
Guer-ickes cylinder.
At dette er en virkelig
dampmaskin kan det ikke være tvil om,
det er bare det som gjør den så
uendelig tungvint og upraktiisk, at
en cylinder avvekslende skal agere
dampkjel og kondensator, snart
settes over ild, snart puttes i vann. Er
det ikke merkelig at denne geniale
opfinner av «Papins gryte» ikke selv fant på å skille ut
dampkjelen som eget organ?
Det var engelskmannen Thomas Savery som satte ham på
det. I 1698 fikk
Savery patent på
sin «stempelløse
damppumpe».
Prinsippet for den er
vist på fig. 194.
Fra en særegen
dampkjel K går et
rør som kan åpnes
og lukkes, over til
beholderen B.
Denne står i
forbindelse med et
pumpe-rør med to ventiler.
Fig. 194. Skjematisk fremstilling av virkemåten i
Sa-verys stempelløse damppumpe.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
