Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - De moderne varmekraftmaskiner - Varmekraftforskningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244
DE STORE OPFINNELSER
maskinenes område enn mange av de mere utvendige fremstøt
som har satt verden i forbauselse, som f. eks. da Robert
Fut-ton fikk en dampbåt til å gå i regelmessig rute. Og mens de
moderne vannkraftmaskiner, med sine virkningsgrader på
over 90 %, må sies å nærme sig fullkommenheten i økonomi,
er det ennu så meget å gjøre, å erobre, på
varmekraftma-skinenes område. Riktignok har Carnot vist at varmeenergien
aldri kan gå helt over i mekanisk arbeide, at virkningsgraden
T2 — Ti
aldri kan komme over brøken —=––– hvor Tx er den laveste
I2
absolutte temperatur og T, den høieste, og dette begrenser
virkningsgrad meget sterkt. Men selv op til nærheten av
denne maksimale virkningsgrad har det aldri lykkes å komme,
skjønt teknikken stadig er på marsj mot målet.
Den termodynamiske virkningsgrad av dampmaskinene før
James Watt var naturligvis overordentlig lav, og selv efterat
Watt hadde innført alle sine forbedringer, kunde den ikke
bli særlig høi på grunn av det lave kjeltrykk. Til et kjeltrykk
av 1,5 atmosfære svarer en damp temperatur av 127° C.
Regner vi at temperaturen i kondensatoren er 27° C, får vi ved
en slik maskin en maksimal virkningsgrad av ––-— —
0,25 eller 25 %. I virkeligheten nådde selvsagt ikke Watt
op i mer enn en brøkdel av denne høiest mulige verdi.
Ved århundreskiftet var man kommet op i en
termodynamisk virkningsgrad av omkring 10 %, men senere har den
steget videre. Rekorden blandt varmekraftmaskiner hvad
Virkningsgrad angår, innehas ennu av dieselmotoren, hvor den
er krøpet over 30 %, men moderne dampturbiner med de
nyeste kjeltyper ligger hakk i hæl. Ved de almindelige
lokomotiver, hvor man ikke kan ha særlig kompliserte
konstruksjoner og ikke kondensator, ligger virkningsgraden fremdeles
meget lavt.
Den termodynamiske virkningsgrad gir ikke et så
lettfattelig billede av en varmekraftmaskins økonomi, fordi man må
regne ut den tilførte varme i mekaniske enheter (multiplisere
antall kalorier med varmens mekaniske ekvivalent 427), og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
