Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Moderne dampturbiner - Moderne kondensatorer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VARMEKRAFTMASKINER. MODERNE DAMPTURBINER
289
Fig. 293. Sugende
injektor. A: håndhjul
til å regulere
damptilstrømningen med.
B: damp inn. C:
«nål» i
damputstrøm-ningstut. D:
føde-vann inn.
presses ut gjennem en fin åpning og river med sig de
damppartikler som finnes i et omgivende, videre rør. Det samme
prinsipp brukes forøvrig hyppig i teknikken, således til
f Ødepumpe for kjeler. Apparatet kalies da «injektor». (Fig.
293.)
Karakteristisk for moderne overflatekondensatorer er den
omhyggelige måten man åpner veien for lavtrykkdampens
innstrømning, slik at den trenger lengst mulig inn mellem
kjølerørene med en gang.
Man regner at ved moderne
dampturbin-anlegg medgår det 60—70 liter kjølevann på
hver kilo vann som fortettes. En
damptur-bin på 50 000 hk. vil trenge en
kjølevanns-mengde av 15 000 000 liter i timen, og ved
de store dampcentraler behøves det med
andre ord en li ten elv bare til kjølevann. En
slik er ikke alltid så lett å skaffe, og ved
mange av de store anlegg har man derfor *
grepet til ikke alene å la kjelvannet
cirkulere fra kjel gjennem maskin og
kondensator tilbake til kjel, men også kjølevannet.
Kjølevannet må da ved veldige
centrifugalpumper drives fra kondensatorene op i noen
svære «kaminkjølere» eller kjøletårn. Fig.
295 gir et innblikk i hvordan disse kjøletårn
har utviklet sig, fra noen uskjønne,
klum
pete konstruksjoner av tre og jern, til den matematisk
utformede «rotasjonshyperboloide». Som nevnt i bind I, side
370, viser hyperboloiden sig å være den form av kjøletårnet
som gir den beste løsning. Det er de hollandske ingeniører
professor Van Iterson og G. Kuypers som kom frem til denne
elegante løsning, så karakteristisk for den moderne,
videnskapelig underbygde teknikk.
Tårnets flate er helt glatt, innvendig og utvendig, uten
forstøtningsribber eller andre ujevnheter, og dette, sammen
.med hyperboloideformen, gjør at luftstrømmen som stryker
19 — De store opfinnelser II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
