Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varmekraftmaskiner - Moderne dampturbiner - Utnyttelse av «naturlig» varmefall
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VARMEKRAFTMASKINER. MODERNE DAMPTURBINER
293
ført varmekraftanlegg. Da den naturlige damp i regelen har
en slik kjemisk beskaffenhet at den ødelegger maskiner og
turbinskovler, har man måttet innrette sig slik, at dampen
først passerer rør i kjeler, hvor den opvarmer rent vann til
fordampning. Da det bare er damp av meget lavt trykk man
kan få på den måten, er det lavtrykksturbiner som anvendes.
En hake ved disse anlegg man ikke helt kan se bort fra,
er den omstendighet at de — ifølge sakens natur — må ligge
på usikre steder. «Naturlige dampledninger» eksisterer bare
i nærheten av vulkaner, og disse kan undertiden plutselig bli
meget ubehagelige naboer!
Endelig eksisterer det på mange steder et ganske
betydelig varmefall mellem overflatevannet og bunnvannet i
verdenshavene, og det lar sig nok gjøre å utnytte det. Det er vel
i hovedsaken et økonomisk spørsmål, skjønt de tekniske
vanskeligheter så visst ikke er å spøke med.
I 1927 fremla de to franske lærde Georges Claude og Paul
Boucherot et temmelig detaljert projekt for en slik utnyttelse
av hawann-varmefallet, og det arbeides med å utføre et
anlegg i praksis. Man har dog all grunn til å stille sig
avventende til resultatene foreligger, før man bedømmer verdien av
foretagendet. Som så ofte når slike projekter dukker op,
fantaseres det ganske livlig. I et utbredt fransk
populærviden-skapelig tidsskrift stod det således, at når disse anlegg vel
var kommet i sving, vilde kullene miste sin verdi.
De to franskmenns plan var dog ikke original, forsåvidt
som ideen har vært arbeidet med av mange. Som eksempel på
et hawarmeanlegg kan vi derfor like godt ta et flere år eldre
tysk projekt, utarbeidet av professor Dornig, som igjen har
ideen fra en italiener ved navn Boggia.
Fig. 297 viser en skjematisk fremstilling av anlegget. Det
tenkes anbragt på en flåte et steds i tropeegnene, hvor vannet
i 600 meters dybde kan ha en temperatur av bare 5—6°, mens
overflatevannet holder 25°. Dette varme overflatevann blir
nu ved pumper drevet gjennem et system av rør i en beholder
inneholdende ammoniakk, som koker ved temmelig lav
temperatur, avhengig av trykket. Efter å ha avgitt mest mulig av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
