Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Energiens flytning - Rem-, tau- og kjededrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 375. Balatarem med innsydde forsterkning»
kanter av lær. (Viking.)
ikke alle removerføringer som kan arbeide bra for begge
om-dreiningsretninger. En overføring kan gå utmerket en
om-dreiningsretning, men remmen faller av hvis akselen går
motsatt vei.
Forat en rem skal
overføre store
energimengder med Ibest
mjulig virkningsgrad,
må den ha en ganske
bestemt spenning og
ha størst mulig
omfang om remskivene.
Gunstigst stiller det
sig med overføring
mellem to vannrette parallelle aksler som ligger et stykke fra
hverandre. Hvis det lar sig gjøre, er alltid den drivende part
underst, forat den slakke part skal henge ned og gi størst
mulig omfang på remskivene. Ofte ligger forholdene slik an
— f. eks. ved loddrett removerføring -— at man ikke får den
tilstrekkelige spenning og omfang uten ved å bruke
«strammeruller» (se fig. 373). Metoden er opfunnet av franskmannen
Leneveu. Da spenningen i remmen er avhengig av
temperaturen og luftens fuktighet, gjøres strammerullen automatisk
virkende, slik at den for en viss innstilling vil sørge for at
spenningen i remmen alltid er den samme.
Remmer lages i våre dager av mange slags materialer,
men det viser sig at de
«gammeldagse» lær remmer er vanskelige
å konkurrere ut. De er dog dyre
og må jo alltid skjøtes, mens de
«kunstige» remmer, av
forskjellige fiberstoffer i forbindelse
med gummi (balata), kan veves
lukket til opgitt lengde. Til å
skjøte sammen remmer med
finnes det utallige patenterte
konstruksjoner, og som så ofte viser
Fig. 376. Remlåser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
