Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektriske maskiner - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISKE MASKINER. HISTORIKK.
371
Fig. 391. Kraftlinjefigurer tegnet i et tynt lag med
jernfilspån der er strødd ut på. en plate, som er lagt
gjennem aksen av en ledningsspole. (Sml. fig. 390.)
Fig. 392. Beveges en magnet i forhold til
en trådrull, opstår det indusert strøm i
tråden, og den skifter retning når
bevegelsen skifter retning. Dette lille forsøk
viser således prinsippet for den enklest
mulige dynamo. Man vil opnå det samme
resultat ved å erstatte magneten med en
strømspole.
kyler og atomer. Hvert atom består av en positiv ladd kjerne,
og omkring den svirrer negative elektriske minstedeler,
elektroner. Men derved biir også hvert atom en elektromagnet,
og det vi må tenke
oss foregå i en
jernstang når
strømmen settes på
den omgivende
spole, er at fler og fler
av atomene snur
sig samme vei, så
at de tilsammen
virker som
magneter. All
magnetisme biir således
kraft virkninger
mellem
strømbaner. Jo «bløtere»
jernet er, desto lettere har det for å magnetiseres og
avmagnetiseres, mens stål vanskelig magnetiseres, mens det på den
annen side vil beholde sin magnetisme når strømmen
gjennem spolen ophører. Helt
«bløtt» i magnetisk henseende
er heller ikke noe jern, og den
magnetisme som blir igjen
ef-terat strømmen gjennem
spolen er brutt, den «remanente»
magnetisme, spiller en stor
rolle i mange
elektromagnetiske maskiner, som vi skal se.
Da det først var bragt på
det rene at det gikk an å
frembringe elektrisk strøm
ved å bevege strømbaner og
magneter i forhold til
hverandre, eller i det hele tatt
magnetiske felter i forhold til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
