Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektriske maskiner - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISKE MASKINER. HISTORIKK.
375
Fig. 398. Skjematisk fremstilling
av Grammes dynamo. P: lameller.
C: kommutator. B: slepekontakter.
L: ledning med indusert strøm.
terside sleper to ledende fjærer som danner dynamoens poler.
Går nu ankeret rundt, virker det som om man hele tiden
skyver en magnet i en retning gjennem en ledningsspole, og
da vet vi at det vil induseres elektrisk strøm i den. Sendes
omvendt elektrisk strøm inn og ut gjennem slepekontaktene, må
magneten påvirkes av en kraft, ankeret vil begynne å rotere.
Det næste store fremskritt var da Werner Siemens i 1867
viste at det gikk an å la strøm fra maskinen gå gjennem
spoler omkring magnetene og derved gjøre disse til
elektromagneter. Bruktes bløtt jern i
magnetene (eller feltmagnetene, som
de kalles), vilde maskinen
overhodet ikke virke som dynamo, hvis
det ikke til å begynne med var litt
remanent magnetisme igjen i
jernet. Men var det aldri så lite,
vilde det være nok til at
strømmen begynte å komme smått i
senn, og da magnetene blev mer
og mer magnetiske efter hvert
som strømstyrken steg, vilde også
strømstyrken stige, i stadig
vekselvirkning, inntil maskinen
nådde toppunktet av hvad den kunde
prestere.
En stor praktisk ulempe ved Pacinotti-Siemens-dynamoen
var naturligvis slepekontaktene langs randen av ankeret.
Skulde ankeret gå med noenlunde stort omdreiningstall, blev
hastigheten stor og kontakten derfor dårlig. Prøvde man å
hjelpe på dette ved å la slepefjærene presse inn mot
ankerviklingen, opnådde man bare å få en kraftig bremse, og det
var jo ikke meningen. Det var derfor et stort fremskritt da
belgieren Gramme i 1868 kom frem til sin konstruksjon, som
er vist skjematisk på fig. 398.
Ankerviklingene er delt op i partier, spoler eller kveiler,
og fra hver av disse er endene ført inn til kommutatoren eller
venderen. Kommutatoren består av en hel del blanke kobber-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
