Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektriske maskiner - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISKE MASKINER. HISTORIKK.
377
binder de to slepekontakter. Da denne ledning kan gis stor
motstand, behøver den ikke å ta mer strøm enn det kreves
til magnetiseringen. I dette tilfelle sies feltmagnetens
virkninger å være koblet parallelt med forbruksledningen, selve
anordningen kalles «shunt», og maskinen er shuntdynamo
eller shuntmotor. En kombinasjon av shunt- og seriekobling
kalles compound. (Se fig. 399.)
Hver av disse anordninger har sine spesielle fortrin som
gir dem hver sitt anvendelsesområde, som vi skal vise når vi
kommer til de moderne elektriske maskiner og deres
anvendelse. Felles for disse første Siemens dynamomaskiner var
den grunnleg’gende ide at maskinen selv skulde frembringe
magnetismen i feltmagnetene. Om dette dynamo elektriske
prinsipp uttalte Werner Siemens selv, da han den 14. februar
1867 fremla det for Royal Society i London: «Ydelsen må ved
riktig konstruksjon bli kolossal. Saken er meget
utviklings-dyktig og kan åpne en ny æra for elektromagnetismen.»
Tenk om alle opfinnere uttrykte sig så nøkternt når de
fremla sine projekter! Werner Siemens ord er jo bare en
skygge av det vi vet lå i hans fremtidsprofeti.
Om nu virkelig Werner Siemens har æren for å være
op-finneren av selvmagnetiseringen, er derimot en sak som ikke
er oplagt. Alene om æren bør han iallfall ikke sies å være.
På det samme møte i Royal Society fremla den engelske
fysiker Sir Charles Wheatstone (1802—1875) det samme
prinsipp, og danskene hevder, sikkert med rette, at det allerede
var fremsatt i begynnelsen av 50-årene av Søren Hjorth.
Hvad Wheatstone angår, har han fått så mange laurbær for
sine uomdisputerte seire på telegrafiens område at det ikke
fordunkler hans ry nevneverdig om det her foreligger en
urettferdighet mot ham; men det kan godt hende at Søren
Hjorth er en av de mange store opfinnere som har fått svi
fordi de tilhørte et lite land og derfor ikke har kunnet komme
op i første rekke.
Ringankeret er av mange grunner en temmelig klosset
innretning, hvor meget går til spille; det var derfor et stort
fremskritt da F. v. Hefner Alteneck i 1873 erstattet ringen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
