Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektriske maskiner (Fortsatt fra bind II) - Vekselstrømsmaskiner - Vekselstrømsmotorer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISKE MASKINER. VEKSELSTRØMSMASKINER
25
stille, og at vi bringer inn et vanlig polhjul magnetisert med
likestrøm med like mange poler som det er polpar i
stator-feltet. Det vil da naturligvis stille .sig inn slik at dets poler
stiller sig rett ovenfor tilsvarende poler i statorfeltet.
Begynner nu statorfeltet å rotere, vil polhjulet følge med, hvis
tiltrekningskraften mellem feltene er tilstrekkelig sterk.
Polhjulet vil herunder stille sig inn i en bestemt stilling i forhold
til statorfeltet og gjøre nøiaktig det samme antall
omdreininger pr. minutt. Det løper som man sier synkront med
statorfeltet, og nettop derfor er det at motorer efter dette
prinsipp kalles synkronmotorer.
Hvis nu en slik motor brukes til à utføre et for tungt
arbeide, vil rotoren «sakke» i forhold til statorfeltet, og stoppe.
Det kan overhodet ikke gå med annet omdreiningstall enn det
synkrone. Det er også grunnen til at det ikke går an å starte
en synkronmotor simpelthen ved å sette på trefasestrøm,
motoren vilde da ikke komme i gang, fordi polhjulets treghet
vil forhindre det i momentant å komme op i statorfeltets
om-dreiningstall. For å starte en slik synkronmotor må. man
derfor ha en egen startmotor, f. eks. en likestrømsmotor.
Tidspunktet for synkronismen kan avgjøres: ved hjelp av
faselamper, som vi allerede har beskrevet det under samkjøring
av generatorer. Som vi vil forstå, er en generator og en
synkronmotor like i sin opbygning.
Man skulde tro at en motor som var så komplisert å starte
og bare kunde gå med et ganske bestemt omdreiningstall, ikke
vilde finne stor anvendelse i praksis, men det er langt fra
tilfelle med asynkronmotoren. Den er meget brukt, men til
spesielle formål. Som regel kobles synkronmotoren inn på et nett
med konstant spenning; forandres dens belastning, den
mekaniske ydelse som kreves av den, må det tilføres mer av
elektrisk energi, større strømstyrke i statorfeltet.
Også feltstrømmen kan reguleres, op eller ned. Dette har
naturligvis ikke innflytelse på omdreiningstallet, for det
avhenger utelukkende av periodetallet eller frekvensen i den
tilførte statorstrøm. En forandring av feltstrømmen påvirker
ved konstant belastet synkronmotor bare størrelsen av
anker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
