Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40 DE STORE OPFINNELSER
erfaringer har lært dem at det var ikke lurt. Et slikt tau
trekker sig sammen og strekker sig alt efter været, og efter en
regnskur kan det tenkes at tauet har trukket hele båten i
stykker, mens det i tørr tilstand lot skibsendene synke betenkelig
langt ned. De snedige egyptere fant derfor på å stikke en
’.strammestikke inn mellem kordelene, og når skibet begynte
å henge for meget med trynet, gav de kabelen en tørn, og
dermed var båten like kjekk igjen! De egyptiske sjøfolk måtte
altså ikke bare passe på årer, ror og seil, men holde et øie
med selve skibets bærende konstruksjon.
Tauverk bruktes forresten ikke bare på den måten til å
holde båten sammen med. Fra forenden gikk det ut sterke
tauer som blev ført langs skibssiden i dekkishøide, stukket
inn gjennem halegatter i akterenden og belagt på pollerter.
Mellem disse tauene blev det spunnet et smukt nettverk som
dannet en dekorativ fenderlist, og både forut og akter var
egypterskibet utstyrt med sirlige fenderputer. Nærmest som
pynt var det i begge ender satt på stevnplanker.
På det forholdsvis fremskredne stadium av skibsteknisk
kultur som denne 3000 år gamle skibstype representerer,
kjente egypterne både til kunsten å seile og ro. På et
middelstort skib kunde det være en 8—10 roere på begge sider,
som .satt på dekksbjelkene og stakk benene ned gjennem en
åpning som fremkom ved å ta bort noen av de løse
dekks-planker.
Skibet førte et eneste, stort råseil, som ikke blev heist op
eller ned, men hvis rær var fast forbundet med masten.
Denne blev gjerne utført dobbelt, med et ben på hver side
av strammetauet, og var beregnet på å legges ned og settes
op eftersom det trengtes. Seilet var på denne tid utført av
lintøi, men de eldste former for seil har visstnok vært av
lær eller sivmatter. Noen seiler kunde egypterskibet umulig
være, med sin runde pramfasong gled det vel nærmest som en
høisekk på vannet. Men da vinden i Egypten i regelen er
nordlig, har seilet vært til god hjelp for fart opover Nilen,
og årene var nok i alle tilfelle det viktigste fremdriftsmiddel.
Fig. 2 viser et sjøgående egypterskib, slik som vi kjenner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
