Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146
DE STORE OPFINNELSER
1906 bygget slagskibet «Dreadnought». Dette skib med sine
18 000 tonn deplasement, turbinmaskiner som gav det en fart
av 21 knop, veldige panser og sine ti 30,5 cm. kanoner, var så
knusende overlegent og dyrt, at England håpet dermed å ha
fått et så avgjørende overtak at de andre sjømakter vilde
opgi å følge med. Men det gikk anderledes. «Dreadnought»
innledet bare den ville kapprustning som førte til
verdenskrigen, og stadig Økedes deplasementet, farten, panseret og
bestykningen, dik at «Dreadnought»s kamp verdi som
linjeskib nu er meget liten.
En stormakts flåte består nu av linjeskib av
«superdread-noughts», hurtige, lett pansrede store kryssere med svære
kanoner, hurtiggående kryssere med mindre kanoner og lettere
panser, meget hurtiggående torpedobåtsødeleggere
(destroyers), torpedobåter, undervannsbåter, mineutleggere,
moder-skib for fly og undervannsbåter og en hel rekke
spesialfar-tøier som undervannsbåt)agere, au-båtfeller» (de såkalte
Q-skib) o. s. v.
Enkelte har hevdet at undervannsbåten kan få betydning
for den fredelige samferdsel og forskning, skjønt det ennu
gjenstår å bevise det. Under krigen sendte tyskerne sin
berømte «handels-u-båt» til Amerika efter medisiner og andre
varer, men en slik ferd vilde åldri lønne sig under normale
forhold. Idet dette skrives har Wilkins offentliggjort sine
planer om en tur under polarisen i undervannsbåt, men flere
ansette forskere mener at foretagendet er meget problematisk.
Endelig har det vært flere planer om å bruke
undervannsbåtene som forskningsfartøier for undersøkelser av
havbunnen, dykkerskib. Men ennu er det ikke med undervannsbåter
utrettet et fnugg av nyttig arbeide, så foreløbig er den
umåtelige sum av menneskelig opfinnervirksomhet, ingeniørkunst,
arbeide og menneskeliv som er ofret på u-båten, ikke alene
totalt bortkastet, men meget ille anvendt.
Med hensyn til våben, så har utviklingen vært at
linje-skibene og de store kryssere utstyres med større og større,
mer og mer langtrekkende kanoner, inntil det nu synes å ha
nådd en grense for hvad det i det hele tatt er mulig å ta med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
