Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Havdypets erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 160. Baillies dyplodd, en
forbedring av Brookes.
Bunn-prøverøret er belastet med en
del vekter av støpejern, og når
røret støter ned i havbunnen,
faller de av, idet stroppene da
glipper av krokene.
vannslodd, som var konstruert slik at det blev liggende igjen
på havbunnen, hvilket lettet arbeidet meget. Fig. 160 viser
prinsippet, som er blitt fulgt ved alle senere havdypslodd,
Baillies og andre. Loddet henges op i en millimetertykk
høi-polert pianostreng, som løper på en trommel forsynt med et
telleverk med viser, som automatisk angir lengden av den
ut-løpne virre. På et dynamometer kan man samtidig lese av
kraften som loddet strammer med,
og når dynamometrets viser gjør
et hopp, betyr det at nu tar loddet
bunn, og røret med bunnprøven kan
hales op. Med regelmessige
mellemrum anbringes på virren rør til
vannprøver, maksimums- og
minimumstermometer o. s. v., slik at
man får en mengde oplysninger om
forholdene i havet på de
forskjellige dybder. Åpningen og
lukningen av vannprøverørene og
vendingen av termimetrene foregår
automatisk, f. eks. på den måten at det
på rørene er satt en liten
propell-aktig tingest, som roterer så lenge
loddlinen beveger sig nedover og
derved holder en splint på plass.
Men når propellen snurrer rundt
den andre veien, altså når loddet hives op, går splinten ut
av sitt huli, og derved vipper termometeret rundt.
Vannprøvene blir selvfølgelig undersøkt, både med
mikroskopering av de levende organer og ved kjemisk analyse. Ved
hjelp av nett skaffer man sig også eksemplarer av alle de
selsomme større dyr som holder til der nede i havdypet. I denne
dyphavsforskning, som vi kommer tilbake til i et senere bind,
deltar alle kulturnasjoner med kystlinje, Norge ikke minst.
Men forskningen stopper ikke her! Selv om zoologene og
botanikerne foreløbig er tilfreds med hvad de har fått vite
om livet i havets forskjellige dyp, har geologene og arkeolog-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
