Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Havdypets erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
208
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 161. En gammeldags
dykkerklokke. Vannet forhindres i å stige
•op i klokken ved den
sammenpressede lufts trykk.
ker på 60 meters dybde må derfor arbeide under et lufttrykk
som er 7 ganger så stort som det han er vant til.
En helt annen metode til å utføre arbeider på havbunnen
er bruken av dykkerklokken. Dens forskjellige tekniske
utformning kommer vi senere tilbake til, men dens prinsipp er
vist på fig. 161. Da det er luftens trykk som forhindrer
vannet fra å stige op fra klokkens åpne bunn, må også den som
er i en slik dykkerklokke, utsettes
for det tilsvarende lufttrykk.
Skal dette undgåes, må
dykkeren utstyres med en drakt som
ikke lar sig klemme sammen av
vanntrykket, altså en slags
panser. Selv om tanken visstnok er
gammel, har det ikke lykkes før i
de aller seneste år å skape
dykkerdrakter hvor det innvendige
lufttrykk er uavhengig av det
ytre vanntrykk. Men på annen
måte er det gjort mange forsøk. I
1880-årene konstruerte
genueser-en Toselli en dykkerklokke som
var lukket også nedentil. Med et
slikt apparat kunde man altså
ikke utføre arbeide nede i dypet,
men da den var forsynt med
tykke glassruter, så gikk det an å gjøre iakttagelser. Med en
forsøksklokke nådde han den dengang uhørte dybde av 70 m.,
men de 500 og 1000 m. han hadde håpet på, blev det ikke noe
av. Uten tvil var vanskelighetene ved å fremstille en vanntett
klokke som kunde tåle de store trykk, dengang ikke til å
overvinne.
Den som fremfor andre har tatt saken op i nyere tid, var
den amerikanske professor Hartmann, som har arbeidet med
disse problemer i tyve år og utført sine forsøk i samvirke med
det oseanografi ske forskningsinstitutt i Monaco. Det er
Krupp i Essen som har satt professorens planer om i teknisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
