Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Luftens erobring.
Det er meget som taler for den anskuelse at menneskets
styrke ligger i dets allsidighet, dets mangel på
spesialisering. Den utviklingslinje man i fantasien kan trekke fra
protoplasmaklumpen i urverdenens lunkne vann til den hvite
mann idag, må ha forløpet forunderlig nøitralt. Det, hvis
efterkommeres efterkommer engang skulde bli menneske, la
sig ikke til noen spesialiteter som for alle tider preget rasen
og begrenset dens område og virksomhet. Størrelsen blev ikke
kjempeøglens, men holdt sig sånn ’middels. Ikke blev dette
vesen noen hurtigløper på landjorden, heller ikke blev det en
så god svømmer at det for alle tider foretrakk det våte
element. Det var heller ikke så langsomt at det måtte omgi sig
med et panser for å forsvare sig, som skilpadden eller
beitedyret måtte, for å holde arten vedlike. Fryktelige
angreps-våben som oksens horn eller tigerens tenner og klør manglet
det, og måtte ty til våben det kunde gripe. Vi kan sikkert gå
ut fra at de vesener fra hvilke vi nedstammer, alltid har vært
forfulgt, redde og på vakt mot farer. Vergeløsere og
ufarligere enn andre dyr på den størrelse. Men alt dette skulde
bli vår styrke. Naturens utvalg skapte en rase med bedre
hjerne enn noen annens.
Det var opfinnelsene, hjernevirksomheten, som gjorde oss
til skapningens herre. Vi la oss til noe som hittil hadde vært
ukjent på jorden, redskaper, våben, en bevisst teknikk. Og i
løpet av en tid som geologisk sett er meget kort, utviklet denne
teknikk sig til det den er idag. Og utviklingen har hatt økende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
