Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
215
op fra slottsgården. I en kurv under den nedre åpning hadde
den med sig tre passasjerer — en and, en sau og en hane,
som efter ti minutters luftfart kom velbeholdne ned på jorden
igjen. Fig. 165 viser hvorledes de bar sig at med å starte
ballongen. Hylsteret blev hengt op i en line mellem to master,
og blev fylt med varm luft fra et lite bål under den nedre
åpning, som var forsynt med en trering.
Charles’ gassballong var ikke laget av papir, men av silke,
satt inn med kautsjuk. Vannstoffet han fylte den med,
utviklet han av svovelsyre og jernspåner. Det var en dyr
metode, og det tok fire dager å få nok gass til ballongen. Denne
var betydelig mindre enn Montgolfierenes, ikke fullt 4 meter
i tverrmål. Den steg op fra Marsmarken og førtes av vinden
22 km. utenfor Paris. Der falt den ned, fordi den hadde nådd
en så stor høide at gasstrykket innenfra sprengte hylsteret.
Charles hadde nemlig ikke gitt gassen en chance til å undvike
efter hvert som det ytre lufttrykk sank.
I løpet av dette minneverdige år 1783 hadde man altså
fått hele to ballongtyper — varmluftballongen, eller
«Mont-golfiëren», og gassballongen, eller «Charliëren», hver med
sine tilhengere. De første mennesker som gikk til værs i
ballong, var en apoteker ved navn PUatre de Roziër og markien
av Arlande. Kongen, Ludvig XVI, var meget imot det, så det
var med dobbelt risiko de den 23. november 1783 gikk til værs
i en montgolfiëre. Denne hadde et lite bål brennende på en
rist under åpningen, og de to dristige luftskippere kunde
regulere opstigningen ved å legge mer eller mindre brensel på.
Efter 25 minutters fart kom de uskadt ned igjen.
Denne begivenhet — at mennesker var ført gjennem luften
ved en teknisk innretning, vakte umåtelig opsikt og
begeistring overalt i Europa. Diktere og filosofer — ikke minst
Goethe — forkynte at en ny tid var oprunnet, da menneskene
hadde hevet sig over sitt gamle jordiske plan og fritt kunde
tumle sig i luften. Så langt var dog ikke luftens erobring
ennu kommet, det manglet meget på det. Det var i
virkeligheten et dypt misforhold til stede mellem den virkelige
ballong, slik som den nu kunde fremstilles, og den fantasiens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
