Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
217
beholdt valplassen som den seirende ballongtype, hvilket den
da også er den dag idag.
Litt efter litt gikk det op for folk at luftballongen ikke*
var det vidunderlige luftskib fantasien hadde gjort den til,
og begeistringen dalte meget sterkt. Napoleon, som bare
benyttet sig av tekniske forbedringer når de var praktisk
brukbare, ophevet den ballongavdeling som var blitt oprettet i den
franske armé under revolusjonskrigene, og det viser tydelig
hvilken vei det nu bar. Teknisk utviklet den sig ikke
synderlig fra de første charliërer, og fra å være tidens guder
sank ballongskippeme ned til å stå i klasse med linedansere’
og andre markedsgjøglere.
Under den fransk-tyske krig i 1870—71 viste dog
bal-longen at den kunde gjøre sin nytte, og dens anseelse steg
igjen. Under Paris’ firemånedlige beleiring sendtes 65
ballonger ut fra den kringsatte by, og av dem nådde 57
hensikten, å føre mennesker og brev til ubesatte deler av
Frankrike eller til vennligsinnet utland. En av ballongene havnet
i Norge, på Norefjell, og de to franskmenn som var med, blev
hyldet av nordmennene med store festligheter. Derimot lyktes
det ikke å få en1 ballong utenfra inn i Paris.
Men allerede før denne krigen hadde ballongen vist sig
som et ypperlig verktøi i forskningens tjeneste. De store
fysikere Gay-Lussac og Biot hadde prøvd den til dette formål,
men den store banebryter på området blev den engelske
meteorolog Glaisher. I løpet av årene 1862—69 utførte han 28
ballongopstigninger, og nådde til en høide av 8000 meter. Hans,
arbeide vakte opmerksomhet og førte til at det rundt omkring
i Europas kulturland blev stiftet foreninger og videnskapelige
institusjoner for å fremme denne forskning.
På dette område har luftballongen også beholdt sin
stilling. Den har egenskaper som gjør at den i mange
hense-endér egner sig bedre til luftforskningen enn noe annet
luft-fartøi, men som fremkomstmiddel ellers er luftballongen
forlengst slått ut av sine nyere konkurrenter, luftskibet og flyet.
Den som satte det store punktum for ballongens anvendelse
i den geografiske forsknings tjeneste, var den svenske
inge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
