Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Tungere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
239
Fig. 186. Lilienthals endekks glideflyver.
ley langs denne retningslinje. I 1896 fikk han en temmelig
stor modell til å flyve den forholdsvis meget lange strekning
av 1^2 km., og han håpet nu at det skulde la sig gjøre å
overføre resultatet til en virkelig flyvemaskin. Det gikk skitt.
Apparatet skulde starte fra taket av professorens husbåt, men
fikk selvsagt ikke fart nok og falt rett ned i vannet. Langley
opgav arbeidet, men at han var på rett vei blev bevist i 1914,
da en temmelig nøiaktig kopi av en Langley-maskin blev
fløiet en kort strekning uten uhell. Saken var den, at i 1914
kunde man flyve,
men det lærte jo ikke
Langley av sine
modeller. Nettop deri
stakk feilen ved hele
metoden: Mennesket
måtte først lære å
flyve.
Tyskeren Otto
Li-lienthal var den som
klarest og først
innså dette. Han hadde
god
ingeniørutdannelse og hadde helt
fra guttedagene av
satt sig som mål å lære glidefluktens hemmelighet. Sammen
med sin bror Gustav studerte han fuglenes flukt og bygget på
grunnlag av sine studier luftglideapparater. Med dem løp han
nedover bakkeskråninger, inntil han kjente at opdriften bar,
hvorefter han bøide benene op og seilte lange stykker nedover
uten å ta bakken med benene. Han gjorde hele tiden
iakttagelser, arbeidet videnskapelig og systematisk. Det merkelige
var at han håpet å komme frem til en vingeslagsflyver, skjønt,
han, mere enn noen annen, nettop banet veien for flyet med
de ubevegelige bæreplaner. Med sine forskjellige luftglidere
høstet han erfaringer fra over 2000 glideflukter, og drev det
til slutt meget langt i den kunst vi nu kalier «motorløs
flyvning». I 1895 mente han å stå målet meget nær, han vilde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
