Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Moderne luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
266
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 212. «Graf Zeppelin»s fører- og passasjergondol.
Fig. 213. Ved «Graf Zeppelin» er volumet av
vannstoffceller og «blågass»-celler fordelt slik
at belastningskurven (A) mest mulig faller
sammen med opdriftskurven (B).. På øverste
figur gir det skraverte areal inntrykk av
hvorledes belastningen er ujevnt fordelt. Ved
førergondolen er den høi, likeledes ved
motorgondolen. Nederste figur antyder fordelingen av
vannstoff og «blågass» i de forskjellige celler.
Diagrammet representerer dog et tenkt tilfelle
— ikke «Graf Zeppelin».
bevares i gassekker nederst i cellene, og forbruket av den vil
ikke influere på luftskibets likevekt, da den efter hvert
erstattes av luft. Bruken av denne blågassen medførte også at
dr. Eckener nu kunde løse en rekke tekniske problemer,
hvorav det ene bestod i å minske de bøiningsmomenter som
opstår. Fig. 213 viser skjematisk dette. Hver celle i
luftskibet er ikke delt i -samme forhold mellem vannstoffbeholder
og blågassbeholder, men på en slik måte, at der hvor det
trenges mest opdrift, som f.
eks. over
passasjergondol-en, der er
blågassbeholder-ne forholdsvis minst.
I almindelighet regner
man at det må slippes ut 1
kbm. vannstoff for hvert
kg. bensin som motorene
bruker, og dette viser for
et fremskritt i økonomi
blågassen vil bety. I
Amerika, hvor -man har råd til
å bruke den dyrebare
held umgass, har man prøvd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
