Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. TELEGRAFI OG TELEFONI 3Q9
Omkring midten av forrige århundre hadde telegrafen sin
store ekspansjonstid, og i 1855 fikk Norge sin første linje —
mellem Oslo og Drammen. Den første «transkontinentale»
linje fuliførtes i 1863 tvers over Nord-Amerika, og i
slutningen av 1871 nådde den sibiriske telegraf, anlagt av den
russiske regjering, ut til Stillehavet. Det blev også ført
telegraflinjer tvers1 gjennem Australia og Afrika.
Da gummien, eller guttaperkaen i 40-årene nådde Europa
som et nytt og vidunderlig allsidig teknisk materiale, blev det
også mulig å føre telegrafkabler under vann, hvilende på
havbunnen,, og den 23. august 1850 mottok Napoleon III et
lykk-ønskningstelegram direkte fra London, efterat
undervanns-kabelen mellem England og Frankrike var istandbragt. Men
det ventet større opgaver på de dristige telegrafin geniører,
fremfor alt den store drøm om å føre en kabel mellem Europa
og Amerika, en Atlanterhav skab el, og i den amerikanske
kapitalist Cyrus West Field fant man den optimist som var
villig til å spytte i bøssen forat drømmen skulde bli til
virkelighet. I 1856 startet han sitt selskap til dette formål.
Oplodninger av Atlanterhavet mellem New Foundland og
Irlands vestkyst viste at havbunnen der dannet en naturlig
og god liggeplass for kabler, en Slags «høislette», som derfor
tildels er blitt kalt «Telegrafplatået». Men selv der kunde
dybden bli optil 4000 meter, og bare den opgave å lage en
kabel som kunde bære en så stor lengde uten å briste, var
den gangen ansett for å være meget vanskelig å løse. Mange
mente også at det ikke vilde la sig gjøre å telegrafere gjennem
en så lang kabel, for kabelens uhyre kapasitet eller
ladningsevne vilde gjøre alle forandringer i strømstyrken altfor sene
og utydelige i den andre enden. Når man f. eks. fra Europa
sender en elektrisk strøm gjennem en atlanterhavskabel,, tar
det temmelig lang tid innen kabelens kobberkjerne er blitt
ladd eller «fylt» med elektrisitet, slik at man i Amerika kunde
få den fulle strømstyrke gjennem mottagerapparatet. Den
mann som utforsket disse problemer og angav gode løsninger
av dem, var William Thomson (Lord Kelvin), professor i
fysikk ved Glasgowuniversitetet. Denne fremragende videnskaps-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
