Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. TELEGRAFI OG TELEFONI
gikk, seks år efter, i gang med å lage en ny, betydelig
forbedret kabel. Ved å omspinne den med et tykt hampelag
utenpå stålvirrene, opnådde man således at dens bristelengde
i vann blev meget forøket, fordi dens opdrift blev .større. Og
nu fikk man også et fartøi til utleggingen som var opgaven
voksen, vår gamle kjenning «Great Eastern». I dens
rummelige indre var det plass til hele kabelen og vel så det.
I juli 1865 dampet kjempeskibet ut fra Irlands kyst, og
alt forløp efter programmet til å begynne med; ved stadig å
holde en telegrafisk forbindelse ved like med land kunde man
kontrollere at kabelen var intakt. Slik viste det sig tre ganger
at forbindelsen var avbrutt. De to første gangene tok man
kabelen op igjen på bruddstedet og fikk den reparert, men
tredje gangen sprang den under opfiskingen. Efter flere
ganger å ha hatt kabelen «på kroken» uten å få den’ op, måtte
forsøket opgis. Men den tapre Cyrus Field gav sig ikke, og
den 27. juli 1866 kom endelig «Great Eastern» over til New
Foundland med en ny kabel. Ikke lenge efter fikk man også
tak i den første «Great Eastern»-kabel og spleiset den
sammen med’ en som var tatt med, og da denne vel var ført over,
hadde man to telegrafkabler til Amerika.
Selv om de store transatlantiske ’kabler nu for en stor del
har mistet sin betydning på grunn av den trådløse
telegrafering, spiller de ennu en stor rolle for telegraferingen
mellem de to verdensdeler. I sin bok «Irske streiftog og
studier» gir C. J. Hambro følgende malende skildring av
forholdene på Valenciaøen, der hvor ’kablene kommer op fra
dypet:
«Her er klipper som faller 300 fot loddrett ned i
Atlanterhavet, og hvor sjøen koker og tordner i stille vær. Her er en
utsikt fra øens 900 fot høie topp, som ingen andre steder; her
er svære hellebrudd ; her er landeveier på kryss og tvers, en
befolkning så gjestfri, elskverdig og ufordervet, som på noen
kyst i verden, og her er kabelstasjonen.
Fire kabler løper ut fra Valencia Island. De stikker ned i
jorden fra stasjonens hovedbygning og føres så ut i sundet
mellem øen og Irlands fastland; små grønnhvite bøier
mar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
