Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Telefonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
316
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 263. Bells telefon. (O. G. Gjøsteen.)
som gikk meget nær ut på
det samme hvad telefonen
angikk.
Fig. 263 viser hvordan
Bell efter hvert fikk
utformet sin telefon. I et
trerør er det lagt inn en
magnet som i den ene enden er
omgitt av en ledningsspole,
hvorfra ledningene er ført
til polskruer i trerørets
an-nen ende. Foran spolen
ligger en stålmembran i en
utvidelse av røret. Ledningene
fører til et annet trerør av nøiaktig samme konstruksjon. Det
ene apparatet kan da brukes som taletelefon. Taler man mot
membranen i taletelefonen, settes den i svingninger, og det
induseres tilsvarende strømendringer i spolen; disse
strøm-endringer overføres til høretelefonens magnetspole, som igjen
får dens membran til å svinge i takt.
Bells telefon blev nu snart ennu mer forbedret, bl. a. blev
magnetstangen erstattet med en hesteskomagnet, og ved en
utstilling i Philadelphia i 1876 vakte han stor begeistring med
telefonen, som kunde overføre tale, musikk og sang — omenn
nokså dårlig — over mindre avstander. Det var dog klart, at
skulde telefonen få den store fremtid for sig som alle nu håpet
på, måtte man få et middel til å forsterke de svake induserte
strømmer, slik at de
kunde sendes gjennem
ledninger over store
avstander.
Den første som
virkelig angav en brukbar
løsning av dette problem;
var Thomas A. Edison
med sin kulltelefon, som
sammen med Bells grunn-
Fig. 264. Demonstrasjonsapparat for Edisons
kuli telefon. (O. G. Gjøsteen.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
