- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 3. Rekkeviddens økning /
326

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Moderne telegrafi og telefoni - Hurtigtelegrafering

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326

DE STORE OPFINNELSER

et (liull på høire side, sender transmitteren en strek. Med en
transmitter av den typen kan man sende ca. 500 bokstaver i
minuttet.

Som mottagerapparater har det gamle morseskrivestell
kunnet holde sig lenger, for det kan naturligvis motta efter
hvert, uten at man behøver å ta hensyn til hvor hurtig
telegrafisten kan dechiffrere strimlene til almindelig skrift.
Anderledes stiller det sig ved apparater hvor telegrafisten hører
morsetegnene, f. eks. strek som et kraftig slag og prikk som
et svakt slag av en li ten elektrisk hamifter. Der kan jo ikke
mottagningshastigheten overskride den hastighet hvormed
telegrafisten evner å opfatte og nedtegne (bokstavene.

Det mest almindelige mottagerapparat for hurtigtelegrafi
er ondulatoren, eller bølgeskriveren, oprinnelig innført til bruk
for Atlanterhavstelegraferingen. Apparatet har to
magnetiseringsspoler, hvor strømmen fra linjen løper skiftevis i den
ene eller den andre retning, eftersom det er tegn eller
mellemrum som mottas. Dette fører til at to tynne stålmagneter,
fastgjort til en metallaksel, dreier sig til høire eller til venstre.
Til den øverste enden av akselen er festet den såkalte penn,
et tynt sølvrør, bøid slik at den ene enden stikker ned i en
beholder med farvet væske, mens den andre nesten berører en
papirstrimmel som beveges forbi med jevn hastighet. Pennen
suger væske ved hevertvirkning, og når det ikke kommer
strømimpulser fra ledningen, vil den bare tegne en rett strek
på strimmelen. Når telegraferingen er i gang, vil den derimot
tegne en bølgelinje som kan opløses til de vanlige morsetegn.

I moderne tid har teknikken erstattet de mennesker hvis
arbeide det var å «oversette» og skrive ned mottatte
telegrammer med mekaniske innretninger. Ved hjelp av
elektromagneter, som får sin strøm fra releer, omsettes morsestrømmene
automatisk til perforerte hulistrimler, nøiaktig som de før
nevnte. Disse strimler kan nu ved å sendes gjennem en
transmitter brukes til å sende telegrammet videre, men man har
også apparater som omsetter dem i maskinskrift. De er
meget kompliserte, men prinsippet er dette: Den perforerte
strimmel føres frem, ett bokstav ad gangen, og biir derefter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/3/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free