Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Moderne radioteknikk - Moderne storstasjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. MODERNE RADIOTEKNIKK ßßß
av kunstneriske prestasjoner utover folkets brede masse,
hersker det delte meninger om radioens «velsignelser». Det er vel
her, som så ofte ellers, at voldsomme omveltninger på det
kulturelle område alltid medfører skarpe motsetninger,
bryt-ninger og uklarhet før de nye tekniske fremskritt er blitt helt
innfanget og utnyttet på den rette måten. En ting synes det
dog å herske enighet om: Radioteknikken har gitt
kulturmennesket et redskap som er uovertruffet i slagkraft og
rekkevidde, et mangeegget våben, som krever meget av dem i hvis
hender det er lagt!
En del av disse anvendelser, som hører inn under
«rekke-viddens økning», skal behandles her.
Moderne stor stas joner.
Som formidler av telegrafering over korte og store
avstander var radioens fordeler så iøinefallende, at det er
forståelig at kapitalen straks gikk i gang med å utnytte den.
Særlig var det forbindelsen over de store verdenshav som lokket.
Radio åpnet ganske andre muligheter for hurtigtelegrafi enn
de dyre og usikre kabler, og selv om den trådløse forbindelse
fremdeles kan være noe avhengig av værgudene, er vår klode
nu blitt ganske tett besatt med radiotelegrafstasjoner, hvis
forbindelse stort isett er like så pålitelig som de gamle
kabel-stasjoners.
Utviklingen har ført fra de forholdsvis små gnistsendere
på optil 10 kw. antenneydelse til lysbuesendere og videre til
maskinsendere med høifrekvensmaskiner på 3—500 kw. og
mere i antenneydelse. Den siste fase i utviklingen er en
til-bakevenden til de små ydelser ved kortbølgeteknikken (10—20
kw. og mindre). Enda merkeligere er det at man også er
kommet tilbake til de grunnleggende Hertz’ske forsøk —
ef-terat den praktiske ingeniør har forsøkt en uendelig rekke
veier frem, er man atter slått inn på den videnskapen først
fant.
I løpet av de siste tyve år har man altså forsøkt flere
forskjellige systemer for telegrafering på lange avstander, men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
