Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Moderne radioteknikk - Moderne storstasjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. MODERNE RADIOTEKNIKK gßg
Fig. 312. Storstasjonen i Rom. I forgrunnen to
frekvensomformere (den ene reserve) for tre- eller
firedobling av periodetallet. I bakgrunnen kondensator,
variometer og forlengelsesspole for antennen.
(Telefunken.)
man øket bølgelengden, og fikk også fastslått at den beste
bølgelengde var omtrent 1/500 av avstanden mellem de to
korresponderende stasjoner. Nu er det å øke antenneenergien og
bølgelengden samtidig på en måte motstridende ting, fordi
energitapet i antennen øker med tiltagende bølgelengde, og
arbeidet blev derfor for en stor del samlet om å øke
virkningsgraden av antennen og minske den skadelige jordmotstand.
Stadig blev det forsøkt med nye former for antenner, inntil
man kom frem til den som passet best i hvert enkelt tilfelle.
Bæremastenes høide
blev øket, inntil de
nu er kommet op i
250—300 meter. En
storstasjons virkning
betegnes gjerne med
«meterampere», et
tall som
fremkommer når antennens
høide over marken
multipliseres med
antennestrømmens
styrke i ampere. Nu
avtar utstrålingen
kvadratisk med
økende bølgelengder,
så man kan ikke direkte sammenligne virkningen av to
stasjoner bare på grunnlag av antall meterampere.
En stor vanskelighet har det vært å få stasjonen til å
holde sin bølgelengde nøiaktig. Til å begynne med var dette
ikke så nøie, for mottagerne var ikke særlig ømfintlige, og
det var så få stasjoner at det sjelden opstod noen kollisjon.
Litt efter litt blev dette anderledes, og nu er det almindelige
bølgebelte fra 10 000 meter (ca. 30 000 perioder) til 18 000
meter (ca. 16 667 perioder) så besatt, at det ligger en stasjon
på hver 250 perioder. Svingningene i periodetall må derfor
bare være en brøkdel av denne verdi, ellers forstyrrer
stasjonene hverandre. Det er nettop en av de største ulemper ved de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
