Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Moderne radioteknikk - Moderne storstasjoner - De korte bølger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. MODERNE RADIOTEKNIKK 373
ternasjonal. Ved dens hjelp kan. man uttrykke alt angående
sending og mottagning med tre bokstaver — meldinger som
ellers vilde behøve en 5—10 ord, og attpå slik at alle radiofolk
skjønner det, uansett nasjonalitet og sprog. For
engelskkyndige har koden den fordel fremfor de tidligere brukte, helt
kunstig konstruerte, at de betyr virkelige forkortelser av
engelske ord. Sammenlign GA = Go ahead.
De korte bølger.
Mens de store stasjoner med de lange bølger og store
ydelser ennu stort sett dominerer den oversjøiske trafikk, arbeides
det intenst med utviklingen og undersøkelsen av de korte
bølgers egenskaper, de bølger som er under 100 meter. På dette
område har videnskapsmenn, ingeniører og amatører arbeidet
hånd i hånd, og de sistes innsats har ikke vært den
ubetydeligste. Saken er jo den, at vi vet ennu lite om radiobølgenes
sanne natur, og meget av det vi vet, er rene erfaringssatser
uten teoretisk begrunnelse. Således er det på det rene at
radiobølgene reflekteres mellem jordoverflaten og et lag høit
oppe i atmosfæren, men hvorfor det er slik kan ikke forklares.
Det er ennvidere på det rene at bølgene ikke går like langt
om dagen som om natten, men at de korte bølger influeres
langt sterkere av sollyset enn de lange. De korte bølger blev
av den grunn ansett for ubrukelige og overlatt til amatørene
å «more» sig med, men da disse opnådde forbausende gode
resultater med korte bølger, tok Marconi igjen fatt på arbeidet
med dem i stor stil. Det var de såkalte strålebølger han
arbeidet med, bølger under 100 m., som lot sig dirigere i
bestemte retninger ved hjelp av reflektorer, på lignende vis som
lysstråler kan rettes i en retning ved hjelp av hulspeil, mens
stasjonene for lange bølger sender bølgene like sterkt i alle
retninger. Her kom nu Marconi tilbake til Hertz’ oprinnelige
forsøk og sine egne patentpåstander. Den prinsipielle likhet
mellem Hertz’ forsøk i 1888 og Marconis i 1924 er likefrem
slående.
Ved å bruke parabolske hulspeil til å reflektere bølgene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
