Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens utnyttelse (Innledning til bind IV)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jordens utnyttelse.
I dette det fjerde bind av „De store opfinnelser” skal vi
beskjeftige oss med de virksomheter av teknisk art hvis hensikt det er
å utnytte jordoverflatens stoffer til materialer eller til kjemiske
energikilder. Ett og samme stoff kan tjene til begge deler. Når
man feller tømmer til å bygge hus av, da er det materialet tre man
vil ha tak i, mens vedhuggeren er ute efter energikilden. Kull har
sin største verdi som energikilde, men tjener tillike som råstoff
for en uhyre vidtforgrenet industri, hvis endeprodukter ikke alle
er energikilder i teknisk betydning av ordet; såsom parfymer,
medisiner, farvestoffer og kunstige edelstener. Også på annen måte
kan man dele jordens nyttige stoffer i to hovedarter: De som
fremkommer ved organiske prosesser og solenergiens hjelp i jorden,
havet og luften, og de som finnes lagret i jordskorpen som
mineraler, metallertser, salter, kull og olje. Når menneskene efterhånden
har lært sig til å gripe inn i plantenes og dyrenes formering og vekst
for å fremme sine egne formål, så er dette ikke helt uten sidestykke
i naturen, for mange insekter driver både akerbruk og fedrift (f. eks.
maurens bladlushold), men derimot er vi helt alene om å grave
i berget efter mineraler.
Ved den første av disse virksomheter hever vi ved vårt arbeide,
ved våre opfinnelser og teknikk hvad vi kunde kalle
jordoverflatens renteavkastning, ved den annen tærer vi på jordens
nedlagte, men ikke rentebringende, kapital. Undertiden er den ene
virksomhet ødeleggende for den annen. Det er f. eks. et spørsmål
om Norge har stått sig på — nasjonaløkonomisk sett — at grubene
på Rørosfj ellene blev satt i gang. I løpet av 300 år har de ganske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
