Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Landmåling - Den geografiske opmåling - Kartprojeksjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Landmåling. Den geografiske opmåling.
41
Fig. 47. Hvorledes man tenker
sig Mercators projeksjon
fremkomme. Figuren antyder den
raskt voksende målestokk mot
polene.
lar en rett linje gå gjennem globens
centrum og samtidig følger konturene
av landene, grensene, elvene o. s. v..
Denne rette linje vil skjære cylinderen
i kurven, som danner et merkatorkart.
Når optegningen er ferdig, brettes
cylinderen ut. På et slikt plant kart
over jordkulen vil breddecirklene danne
rette horisontale linjer, lengdecirklene
eller meridianene rette, vertikale linjer.
Mens målestokken akkurat ved ekvator
blir lik globens målestokk, vokser den
med vinkelen opover, mer og mer.
Ved Oslo breddegrader er den blitt
dobbelt så stor, hvorfor Norge,
spesielt da Finnmark, på et slikt kart tar
sig meget imponerende ut. Sammenlign
størrelsen av Norge og Sumatra på en
globus og et merkatorkart, og det vil
sees at øen, som på globen er
betydelig større enn Norge, på merkator-
kartet ikke ser ut til å være mer enn en brøkdel av „kjempers
fødeland”. Ved polene blir målestokken helt umulig for stor.
Merka-torkartenes store fordel er at man kan avsette retningen på dem
med riktig vinkelmål. Projeksjonen brukes derfor meget til
sjøkarter. Deres store bruk som verdenskarter i skolen har dog
gjort at mange for livet har fått forvirrende begreper om landenes
størrelsesforhold.
En modifisert merkatorprojeksjon er utarbeidet av
matematikeren Lambert i 1772. På kartet i denne hans ekvivalente cylinder
projeksjon er flateinnholdet mellem en parallellcirkel (breddecirkel) og
ekvator det samme på kartet som på globus. Det går an å tegne
hele jordens overflate på et slikt kart, men polarlandene blir svært
flatklemt, og selve polpunktene blir til rette, horisontale linjer av
lengde som ekvator.
I motsetning til disse cylinderprojeksjoner har man
centralpro-jeksjonene, som tenkes å fremkomme slik som vist skjematisk på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
