Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Akerbruksredskapene - Plogen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
De store opfinnelser.
at bronsealderens mennesker brukte spade-al (se fig. 71). Inne i
landet skilte Mjøsa skarpt mellem begge disse alformene, — krok-al på
Toten og spade-al på Hedemarken, og de har holdt sig til det aller
siste der oppe. Nu synger vel de siste slitte eksemplarene av dem
på siste verset, men den (visstnok) siste virkelige al-smed, Mikkel
Smed i Ottestad, Stange, lever ennu. Forbedringer som kom til, var
at de alt i vikingetiden klædde redskapets arbeidende del, veksnet,
med en kremmerhusbøid beskyttende hylse av jern. Setter man
et lite brett tvert bakpå veksnet, blir alen fortrinlig skikket til
arbeider i potetåkeren (setting og hypping). Det var dette
,,muld-brettet”, som holdt liv i alen dens siste år.
Muldbrettet er muligens oprinnelsen til veltefjelen, som
karakteriserer alens ætling — plogen, akerbrukets symbol.
Plogen.
I plogen finner vi al-veksnet igjen som plogskjær — et skrått
liggende trekantet stykke av herdet jern med egg som skjærer løs
fårens indre, vannrette del. Loddrett blir fåren skåret løs av en kniv,
ristilen, som ved en klave med skruer er festet til åsen der
overfører trekkraften på plogen. Veltefjelen ligger bak skjær og ristil.
Landsiden støtter plogen mot næste får. Nedtil hviler plogen på
sålen, som den giir fremover på, og ploglegemet som holder alle
disse delene sammen med åsen. Forrest på åsen sitter bisselet, der
tjener som trekkfeste samt dybde- og bredderegulator. Når plogen
fremstod, vet vi ikke, men den begynner langsomt å skille sig ut fra
alen alt i oldtiden. Nu betrakter vi den som jordbrukets
moderredskap, men en slik grunnleggende betydning fikk den først meget
sent.
De første tegn til forbedring (jernbeslått veltefjel) av plogen
finner vi i Nederlandene, men det er først ved tiden omkring 1700.
Et almindelig opsving i jordbruket sammen med dyrking av nye
akervekster som forneper (turnips), kålrot og kløver, litt senere
også poteter, voldte dette. Den nederlandske plog kom med
inn-flyttende nederlendere, bl. a. også til Sverige, hvor
„Värmlands-plogen” snart fikk et godt ord på sig. Denne har muligens gitt baron
Johan Branner (f 1743) idéen til hans plog med triangelformet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
