Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Akerbruksredskapene - Såmaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70
De store opfinnelser.
Fig. 93. Den Lomske sàmaskin.
apparat bestod i sine hovedtrekk av en såkasse med huller i
bunnen. Under kassen, like optil hullene, roterte en trevalse med
groper i som porsjonsvis matet frøet ned i en slags hule, bakover
skrånende harvtinder eller sålabber, som myllet frøet. Maskinen hadde
tre labber. Radkulturen fikk dog ikke mange tilhengere, og Tulls
maskin kom i glemmeboken. Idéen blev imidlertid tatt op i Norge
av klokkeren ved Bergens korskirke, Niels Knag Jæger, som i 1778
konstruerte den senere kalte
Lomske såmaskin. Denne hadde
11 labber i tre rekker bakenfor
hverandre og var utstyrt med en
primitiv dybderegulator (de første
virkelige sålabber, som vår tid
kjenner dem, er i 1790 konstruert
av engelskmennene Baldwin og
Bell).
Jægers radsåmaskin blev i 1779
prisbelønnet i Petersburg, og Johan Nordahl Brun sang begeistret:
Sædemand ved Østersøe
Skrive skal i Linjer rette
På den kornbedækte Slette
Jægers Minde aldrig døe.
Maskinen fikk tross alt aldri noen stor utbredelse. I Lom (derav
navnet) og Skjåk var den dog adskillig brukt helt op til våre dager.
Efter Tulls tid kom Locatellis skjesystem til England, hvor det
blev forbedret av presten James Cook (1783) og Garret. Disse
maskinene fikk en ganske stor utbredelse. Før dem hadde svensken
C. J. Cronstedt (1760) laget en meget sindrig sàmaskin, også efter
skjesystemet, men denne fikk ingen nevneverdig utbredelse. Og
sluttelig skulde Tulls idé med valseutmatning gå av med seieren.
Det skjedde også i England, hvor man efter 1850 begynte med
roterende børstekranser, som feide kornet ut av regulerbare åpninger
i såkassen. Senere gikk man over til kamhjulsystemet, hvis
virkemåte fremgår av fig. 94 c. Dette er som man vil se, en forbedret
utgave av såvalsen til Tull.
Bredsdmaskiner har ikke sålabber, men slipper frøet fritt utover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
