Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Akerbruksredskapene - Såmaskinen - Våben mot ugresset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
De store opfinnelser.
arbeidende deler som i såmaskinene, disse er bare efter utsedens
natur tilpasset på en annen måte. Såapparatet slipper med bestemte
mellemrum settepoteter ned i en av sålabben opgravd får; det kan
bestå av en endeløs kjetting med kopper, som mater potetene ut
av potetbeholderen — eller det består av fire radielt stilt
roterende armer, som ytterst har en liten gaffel, som, idet armen
passerer potetbeholderen, spidder en potet. Når armen under sin videre
rotasjon kommer hen til sålabben, slipper gaffelen taket, og poteten
faller ned.
Våben mot ugresset.
Man gjør sig i almindelighet neppe noen forestilling om hvilken
skade ugresset gjør på avlingen. Det stiller sig forskjellig i de
forskjellige land, men fra en femtedel til halvdelen av avlingen kan gå
tapt.
Det er således all grunn til å ta kampen op mot ugresset. Her er
ikke stedet for å beskrive kampmåtene, men vi skal se litt på
våbnene som blir brukt i kampen. Disse kan deles inn i to hovedarter:
De som angriper ugresset med mekaniske midler, og de kjemiske.
Ugressharven har vi alt tidligere beskrevet. Denne går ikke an å
bruke på potet- og rotvekstakeren, men her er stedet for
hestehakken, håndhakken og grepet. Ugressharven er i det hele tatt bare
for kamp mot frøugress (hovedsakelig
formering ved frø) i dettes spedeste tid. Mot
rotugress (hovedsakelig formering ved rot eller
underjordiske stengeldeler) som f. eks. hestehov,
tistel, kveke o. m. fl., brukes hestehakke i
potetog rotvekstakeren, plog og harv på brakklandet,
som må være under bearbeidning hele
sommeren gjennem.
Er det mot frøugress har vi også kjemiske
kampmidler: sprøjtning med etsende væsker
som f. eks. fortynnet svovelsyre og opløst
jernvitriol samt overstrøning med cyanamid
(kalkkvelstoff). Det kan høres rart at slikt
går an. Man skulde jo tro at de etsende
Fig. 96. Ugressprøite.
(Ryggsprøite.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
