Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Akerbruksredskapene - Høstemaskiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
De store opfinnelser.
Fig. 103. Fingerbjelken og skjæreapparatet på en slåmaskin.
Figuren viser hvordan man kan rette frem fingerbjelken.
og holder gressbuntene, mens knivene skjærer. Knivstangen
beveger sig ca. 700 ganger frem og tilbake i minuttet. Fingerbjelken er
i regelen festet til maskinens høire side og må alltid stå i rett linje
med vevstaken, loddrett på bærehjulenes retning; hvis ikke
opstår det store energitap ved overføringen.
Fingerbjelken og kniven grunner sig, som man ser, på Belis
prinsipp med faste og bevegelige kniver. Johan Bojers ulykkelige
ingeniør i romanen „Den store hunger” fant op en slåmaskin efter
klippesystemet med to bevegelige kniver. Bojer har formodentlig idéen
fra ingeniør H. Chr. Bjering på Gjøvik, som på utstillingen i 1914
viste frem sin klippende slåmaskin. Den fikk noen utbredelse, men
gikk for tungt til å holde sig i konkurransen.
Kornhøstemaskiner. På verdensutstillingen i London 1851 gikk
Amerika av med seieren på høstemaskinenes område og har siden
vært ledende her. Det opfinnerne nu søkte å komme frem til,
var en meiemaskin som ordner det skårne* korn i bunter. Det
foreløbige resultat her var selvavleggeren med en
cirkelkvadrantfor-met plattform bak fingerbjelken. Ned på denne falt det skårne
korn, som så av fire rivelignende gafler blev raket ut til siden i
ordnede bunter. Disse måtte efterpå bindes for hånd. Rivegaflene
blev hevet av en skruebane, og sloppet ned igjen like bak
knivbjel-ken. Maskinen fikk stor utbredelse og var i bruk i våre flatbygder
til langt ut i 1890-årene. Da blev den helt fortrengt av selvbinderen.
Pionerene her var brødrene Charles og William Marsh. På deres
maskin (1858) blev det skårne korn ved et elevatorsystem av
endeløse duker ført op over kjørehjulet (Belis idé ført videre!) til et
binderbrett, hvor to mann stod og bandt nekene.
I 1873 lyktes det J. F. Appleby og S. D. Loche å konstruere
et binderapparat, som blev montert inn i Marshmaskinen, og pro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
