Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Akerbruksredskapene - Høstemaskiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
so
De store opfinnelser.
blemet var løst. Ellers var det
Woods selvbinder av 1876 som
slo gjennem, fremdeles på
grunnlag av Marshmaskinen, der i
hovedtrekkene ennu
karakteriserer selvbinderens utseende.
Endeløse duker fører kornet op
til binderbordet, hvor det biir
buntet og pakket i nek mot en
opstående arm, „tungen”. Når
neket er blitt tilstrekkelig stort og tungt, gir tungen svikt og
utløser ved det et meget komplisert maskineri: En krummet, tykk
nål snor sig med manilletråd omkring neket, knytterens fingrer
slår knute, og tråden biir kuttet. Samtidig kommer den roterende
avkaster og puffer neket ut fra binderbrettet.
Når gresset er slått, får det i godt vær ligge noen tid til tørk.
Derefter blir høivenderen kjørt over det. Høivenderen er en
amerikansk maskin, med et system av gafler, som ved krumtapper biir
satt i en særskilt skuflende bevegelse. Ved dette roter gaflene op i
høiet, så det biir luftet til videre tørk. Høivendere biir dog
forholdsvis lite brukt. Langt større utbredelse har hesteYiven fått. De første
kom fra England i 1850-årene og var den tids store severdighet.
Før den t d hadde man dog fra gammelt hjemmelagede sleperiver
av tre. Fig. 105 viser bedre enn ord, hvordan de virket. Når appa-
Fig. 106. Hesterive.
Fig. 105. Gammeldags sleperive av tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
