Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Akerbruksredskapene - Potetoptagere - Treskemaskiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
De store opfinnelser.
Potetoptagere.
Den store økning av potetdyrkningen til industrielt bruk i
forrige århundres siste halvdel nødvendiggjorde bruken av raskere
virkende redskaper enn grevet ført med hånden. Til å begynne
med pløide man potetene op, kløvde fåren med ploger som hadde
veltefjel til begge sider. I 1870-årene tok Mikkel Tokstad patent
på å la veltefjelene baktil ende i noen ristformede vinger.
Omkring 1880 blev den første potetoptagermaskin i Norge laget
på Ådals bruk, rimeligvis efter en engelsk eller skotsk modeli.
Den var konstruert efter samme prinsipper som den her på bille-
Skandia.
Cambrian.
Fig. 109. Potetoptagere.
det viste „Cambrian”. Et kraftig veksne grov op potetene, som
derefter av et hjul med radialt stilte gafler — drevet fra
bærehjulsakselen — blev slynget mot en rist. Risten befridde potetene for
jord, hvorefter de kunde plukkes op. Maskinen var meget tung
og hadde mange ulemper. Prinsippet lever imidlertid og brukes
meget ved siden av det som også er vist på fig. 109(,,Skandia”). Her
blir gaflene styrt ved hjelp av lange skaft, som går gjennem en bøile.
Treskemaskinen.
I oldtiden foregikk treskingen på den måten at loen (det
utres-kede korn) blev bredt utover jevn mark, og så lot man okser
forspent en slags valser eller meier trampe og knuse kornene ut av
aksene. Moses forbød som bekjent å binde munnen på
treske-oksene. De skulde få lov til å nafse i sig under arbeidet. En lig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
