Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Kunstgjødsel - Kalk - Skogen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jordbrukets teknikk. Skogen.
93
Kalk.
Foruten fosforsyre, kali og kvelstoff er tilskudd av enda et stoff
som regel nødvendig, nemlig kalk. Kanskje ikke så meget som
direkte plantenæring, men mere på grunn av dens gagnlige
innflytelse på åkerjorden. Allerede romerne kjente til dette og forbedret
åkeren med margilla, som betyr kalkjord (derav vårt mergel). Nu
tilføier man som regel avfallskalk fra kalkbrenneriene. Her opheter
man i store murte ovner kalksten, hvorved dennes kullsyre
und-viker, og den hvite uleskede kalk blir igjen. Det går også an, og blir
også adskillig brukt, bare å finmale kalkstenen. Virkningen av
kalkstensmel er adskillig langsommere, men forøvrig omtrent den
samme som av brent kalk.
Skogen.
Skogenes betydning for selve menneskenes livsbetingelser på vår
planet viser sig å være større og større, jo mer den studeres. Ikke
alene er tre et overordentlig nyttig og godt materiale til nær sagt
alt hvad menneskene har bruk for — fra hus til bøker, fra
økseskafter til bæreplaner — og en meget viktig energikilde som brensel
i en rekke forskjellige former, fra ved til tresprit, men skogen viser
sig også å ha en helt inngripende virkning på klimaet og dermed på alt
som heter livsbetingelser i alle retninger. Hvor skogen får stå
noenlunde tett befordrer den dannelsen av mulddekket av den
ufrukt
bare stenmasse, den danner
livsbetingelsen for et
mylder av plante- og dyreliv,
den mildner stormen,
fremmer og regulerer nedbøren,
ut jevner vannføringen i
elvene og gjør i det hele
tatt livet levelig på steder
som ellers ikke vilde være
det. På den annen side kan
ikke skogen vokse hvor
temperaturen og nedbøren
i veksttiden synker under
et visst lavmål. Følgen
Fig. 118. Kampen mot skogbrand føres best
ved à forhindre at den opstår. En kanadisk
brandvaktspost med kartet foran sig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
