Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De store opfinnelser.
Gjennemsnittlig
pct. av
jordskorpen
102
Metall
Procentgehalt som
må til for å kunne
utvinne lønnende
Tinn........................ 0,000x 1,5—3
Kobber ..................... 0,0000x 1—10
Bly......................... 0,0000x 2—2,5
Sink........................ 0,0000x 5—25
Sølv ....................... 0,000000x 0,3—0,16
Gull ....................... 0,0000000x 0,003—0,00016
Platina .................... 0,00000000x 0,00005
(Bokstavet x i tallene betegner at selve cifferet ikke lar sig anslå.)
Vi må slå oss til tåls med at malmene og de nyttige mineraler
utgjør langt under en procent av den tilgjengelige del av jordskorpen.
Av de nyttige metaller er det bare aluminium og jern som
forekommer i større mengde, men for det meste i slike forbindelser og så
spredt at det ikke lønner sig å utvinne dem. Når vi derfor finner
jernmalm på 50 % gehalt, bly- eller sinkmalm på 10—15%, en
kobbermalm på 3 % o.s. v., så er dette Særlig metallrike deler av
jordskorpen, sterkt „anrikede”, som det heter i bergmannens
tyskfarvede sprog. Bergverksdriftens opgave er å ta ut disse anrikede
partier, forekomster som vi kalier dem, og fortsette den
koncentra-sjon som naturen har påbegynt, liketil det rene metall eller det
nyttige mineral kommer frem. Dette foregår i tre mer eller
mindre adskilte prosesser: Grubedrift, hvorved malmene og
mineralene opsøkes, brytes løs og skaffes frem til jordens overflate,
opredningen som går ut på å skille den verdiløse sten —
„gråberget” — fra malmen, og endelig hyttedriften hvorved man ved
metallurgiske prosesser får metallene eller mineralproduktet ut i
den form som tjener anvendelsen av dem.
Bergverksdriften er like gammel som menneskenes egen historie.
De gamle babylonere, assyrere, egyptere og fønikere kjente sølv
og gull, brukte det til utsmykning av sine templer og siotter, til
prydgjenstander, ringer og armbånd, delvis også til husgeråd.
Gullet har sikkert vært lengst kjent og er funnet som „vaskegull”
i elvegrus, til dels sammen med gedigent sølv og kobber. Sagnet
om „Jason med det gylne skinn” tror man henspiller på gullvaskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
