Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Skjerpning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
De store opfinnelser.
Fig. 131. Abbed Beyle, en mann som
ved hjelp av sin ønskekvist finner
nedgravde granater på verdenskrigens
slagmarker. Han er også en dyktig
vann-finner. Han bruker en ønskekvist av jern.
Fenomenet, som må være av psykisk
natur, kan ikke forklares
naturviden-skapelig.
man sig med å utnytte de
malmforekomster som var
rikest og lå like op i dagen.
De aller fleste blev funnet ved
den rene tilfeldighet (hvilket
ikke forhindret at funnet blev
omspunnet med alle slags
legender), men efter hvert som
behovet øket, måtte man gå
over til å lete mere
systematisk. På den annen side
gjorde metallurgiens fremskritt
at fattige malmer, som før
ikke hadde vært drivverdige,
blev utnyttet, og man lærte
sig til å overvinne de
vanskeligheter som var forbundet
med å trenge ned på de store
dyp. Og når letingen på
må-få ikke gav tilstrekkelige
resultater, gav man sig magien
i vold, og oprettet kontrakter
med Fanden selv. Litt efter litt
blev man endog tvunget til å
alliere sig med en enda farligere makt: Den spirende naturvidenskap.
Men magien var i lange tider helt enerådende. Ved dens hjelp kunde
man finne malmer, skjulte skatter, vannårer, ja se om barnet i mors
liv vilde bli gutt eller pike. Og magikernes universalredskap til
alt dette var ønskekvisten. Det blev oprettet „akademier” til å
lære folk op i ønskekvistens bruk, og det blev utarbeidet systemer
og formularer som var så innviklet og så mystiske at om
ønskekvisten slo feil — hvad den naturligvis i de fleste tilfelle måtte gjøre
— så lå forklaringen der like for hånden: Man hadde glemt å bruke
denne eller hin besvergelse, månens stilling var ugunstig, en heks
hadde forstyrret det hele ved sine kontrabesvergelser, eller annet
tull. Og vi må ingenlunde tro at det var folkets uvitende masse
som fortrinsvis drev på med dette, tvert imot var det tidens
lær
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>