- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
120

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Boring efter olje og svovel - Berg- og malmbrytning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120

De store opfinnelser.

ved borehullets nedre ende, og den renner ut sammen med det
fortettede vann av dampen, mens forurensningen blir igjen dernede.
Ved denne prosess kombineres altså „brytning” og rensning.

Denne svovel, som mest utvinnes ved Golfkysten vest for
Missi-sippi, er meget ren og har i de senere år sterkt fortrengt vår norske
svovelkis fra svovelsyre- og cellulosefabrikkene. Damputvinningen
er også meget billig, og leiene er uhyre mektige, så Golf-svovelens
stilling på verdensmarkedet er meget sterk.

Berg- og malmbrytning.

Bergbrytningen er det viktigste arbeide ved en grube. Den har
undergått en kolossal teknisk utvikling fra oldtidens slavemisbruk
til nutidens maskindrift. Det var primitive saker de første
bergmenn måtte klare sig med. Hammeren var en sten bundet til et
treskaft, grev og spader var av dyrehorn og klover. Med slike greier
kunde man jo ikke utrette noe nevneverdig, undtagen hvor fjellet
var helt morkent i overflaten av forekomsten. Redskap av kobber,
bronse og senere jern betydde store fremskritt. Med disse kunde de
bryte ut blokker av fjellet, med hammer og herdet bergstål kunde
de ved tålmot hugge ut flis for flis av det faste fjell, inntil det blev
kilometerlange grubeganger. Eller de tendte op bål inne i gruben
mot fjellveggen, slik at denne sprakk ved opvarmningen og den
påfølgende avkjøling, så det blev tak å få for kiler og spett. Denne
metode betydde nok et stort fremskritt for bergverksdriften, men
har vært av tvilsom nasjonaløkonomisk betydning for f. eks. Norge.
Da grubedriften begynte på Røros, var fjellvidden dekket med
frodig skog, men til settved og til hyttene blev den hugget ned
ubarmhjertig, ikke uttynnet engang, men simpelthen utryddet. Følgen
har vært at snaufjellet har strukket sig langt nedover, hvor det før
var levelige vilkår for mennesker og dyr. Men la oss ikke bebreide
de gamle dette. De visste ikke bedre, og brukte de beste metoder
de kjente. Det er verre når vi i moderne tid viser slik uforstand.

Når fyrsetningen blev brukt nedi grubene, hadde det også en
annen hensikt, nemlig å befordre trekken. Det blev anlagt dobbelte
hvelv i grubegangene, som førte røken og den varme luft op og
den friske luft ned. Å holde fyrsetningen ved like var en fryktelig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free