- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
150

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Grubelensing - Grubeventilasjon

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

De store opfinnelser.

rer under arbeidet med en sjakt, kan et sammenbygget aggregat
av centrifugalpumpe og elektromotor henges op i en kabel.
Maskinen er forsynt med armerte gummislanger for sug og trykk og biir
firt ned til vannspeilet hver gang det skal pumpes.

Grubeventilasjon.

Fig. 169.
Davyssik-kerhetslampe.

Et annet problem av største betydning for store og dype gruber
er luftvekslingen. Luften der nede forderves stadig ved
menneskenes åndedrett, utstrømmende gass, dynamittrøk, støv o. s. v. Ved
dype gruber kommer også jordvarmen til, som til slutt kan bli
uutholdelig. Varmen er desto mer generende jo fuktigere luften
er, og i de dypeste gruber må man derfor ikke bare avkjøle den luft
som sendes ned, men også tørre den.

Størst betydning har ventilasjonen for kullgrubene, dels på
grunn av deres store utstrekning, dels fordi kullagene gir fra sig
en gass, grubegass eller metan, som i svak blanding med luft er
eksplosiv. Så lenge man ikke hadde vår tids mange
beskyttelsesmidler, elektrisk lys og ,»kunstige neser” som varsler når
gassinn-holdet begynner å bli farlig (se bind I, side 225), var jo grubegassen
langt farligere enn den er nu, og da hadde man jo heller ikke så
gode midler til å bli den kvitt. Men også nutildags hender av og
til disse sørgelige eksplosjonsulykker, som kan
koste mange menneskeliv og store verdier.

Det første beskyttelsesmiddel var
sikkerhets-lampen, som blev opfunnet av fysikeren Sir
Humphry Davy. (At George Stephenson også
fant frem til det samme system skulde ikke
fordunkle noen av disse store menns ry!)
Sikker-hetslampen har et metallnett om flammen,
slik at brenngassene blir avkjølet. Metanen
kan derfor brenne innenfor nettet, hvilket er
et utmerket varselssignal for arbeideren at nu
er det fare på ferde, men eksplosjonen vil i
regelen ikke bre sig. Davy blev adlet for
op-finnelsen, som nu er ca. 100 år gammel, og
den har frelst tusenvis av menneskeliv. Alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free