Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
De store opfinnelser.
gjennem strøk hvor det bare er ganske små elver. Hvor en slik
bagge har virket, ser landskapet underlig ut.
De metoder som brukes for å få tak i „berggullet” adskiller sig
ikke fra vanlig grubedrift, men behandlingen av malmen, hvis
„gehalt” naturligvis er langt lavere enn de vanlige metallers
(sammenlign tabellen på side 101), foregår efter helt andre prinsipper.
De to viktigste metoder for gullutvinning er amalgam-prosessen og
cyankalium-prosessen.
Den første grunner sig på den egenskap ved kvikksølv at det
„væter” og kleber sig til gull og sølv, og danner med disse metaller
en deigaktig, sølvgrå legering, amalgam. Amalgam-partikler har lett
for å klumpe sig sammen til større korn, som i en blanding av sand,
lere og vann vil synke til bunns. Gullpartikler, som ikke er altfor
små, vil av sig selv synke og slutte sig til amalgamet eller
kvikksølvet på bunnen. Det det gjelder er naturligvis å få en så intim
kontakt mellem den pulveriserte malm og kvikksølvet at ingen
gull-partikkel undgår sin skjebne, men biir innfanget. Metoden har
vært brukt med vekslende hell i uminnelige tider, og nevnes således
av Plinius i hans „Naturhistorie”.
Fig. 182. Et gullutvinningsanlegg efter Agricola. Et vannhjul driver
kvernen som finmaler gullmalmen, hvorefter den passerer 3 kummer med vann
og kvikksølv, under stadig omrøring.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
